Astat er et grunnstoff som har atomnummer 85 og atomsymbol At. Det er radioaktivt og har ingen stabile isotoper. Astat tilhører gruppe 17, halogenene, i periodesystemet.
astat
Astat forekommer i naturen bare som partielle ledd i actinium-serien i form av isotopene 215At (halveringstid 0,1 millisekunder) og 219At (halveringstid 56 sekunder), og i uran-serien i form av isotopen 218At (halveringstid 1,5 sekunder). Naturlig produserte nøytroner reagerer med thorium eller uran og av dette dannes 217At (halveringstid 32,3 millisekunder) i likevekt med 233U.
Astat ble først fremstilt i 1940 ved University of California av Dale R. Corson, Ken R. MacKenzie og Emilio Segrè ved å bestråle vismut med energirike alfapartikler.
I alt 32 isotoper av astat har blitt laget og identifisert. Disse omfatter atomer med massetall fra 191 til 223, bortsett fra 192At. Den mest langlivede isotopen er 210At og den har en halveringstid på bare 8,1 timer. Selv om det derfor bare er mulig å undersøke tracermengder av astat, er flere av grunnstoffets kjemiske egenskaper rimelig godt kjent.
Stort sett oppfører astat seg som man kan forvente ved å ekstrapolere fra egenskapene til de lettere halogenene, særlig jod. Astat skiller seg imidlertid fra de øvrige halogenene ved at det har en svak metallisk karakter, for eksempel ved at det bindes lett som sulfid. Ellers er det kjent at forbindelsene AtI, AtBr, AtCl, HAt og CH3At blir dannet, mens At2 er uvisst.
Ved inhalasjon vil astat, som jod, akkumuleres i skjoldbruskkjertelen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.