arbeiderråd

Arbeiderråd, organ for arbeiderklassens kamp for å overta ledelsen av samfunnet. Den organisatoriske grunnenhet er alle arbeidere på samme arbeidsplass, uten hensyn til fag eller medlemskap i foreninger. Arbeiderråd for en by eller et distrikt dannes av representanter valgt på arbeidsplassene.

Det første arbeiderråd som fikk stor betydning, ble opprettet i St. Petersburg under den russiske revolusjonen i 1905; Lev Trotskij var en av lederne. Under revolusjonen i 1917 spilte arbeiderrådene en avgjørende rolle i utviklingen fra den borgerlige marsrevolusjonen til bolsjevikenes makterobring i november. Arbeiderrådene dannet deretter det formelle grunnlag for den nye russiske forfatning, men tapte sin politiske innflytelse. Se også rådsforfatning.

I de følgende årene ble det opprettet arbeiderråd i mange land, blant annet i Tyskland, Italia, Østerrike og Ungarn, men alle forsøk på å proklamere rådsrepublikker ble mislykket.

I Norge ble det dannet «arbeiderråd» i 1918. Det lyktes dem ikke å skape noen revolusjonær situasjon, og de ble snarere arbeiderforeninger med fraksjonelle særformål innenfor arbeiderbevegelsen. Den norske arbeiderrådsbevegelsen gjorde mye for at en ny, revolusjonær retning fikk ledelsen i Arbeiderpartiet våren 1918. Den bidrog også til å sette ny fart i kampen for åttetimersdagen, ved å oppfordre arbeiderne til å forlate arbeidsplassene etter åtte timer, uten å vente på lov eller tariffavtale. Bevegelsen ble delvis båret frem av frykten for matmangel i Norge vinteren 1917–1918. Da matsituasjonen bedret seg og da de revolusjonære arbeiderne hadde større tillit til den nye ledelsen i Arbeiderpartiet enn til den gamle, døde arbeiderrådsbevegelsen bort etter få måneder.