alkekonge

Alkekongen hekker i arktiske deler av Canada, på Grønland, på Svalbard samt i russisk del av Arktis. Det hekker også noen få i Island. På Svalbard er det størst antall hekkende alkekonger på vestsiden av Spitsbergen, og totalt regner man at det hekker omtrent 1 million par alkekonger på Svalbard. Det har vist seg utfordrende å få gode bestandsanslag på arten også globalt, da kolonier i slike habitat som steinurer og -røyser er vanskelige å estimere.

Globalt regnes alkekongen som den mest tallrike av alle sjøfugler med sine mellom 12 og 18 millioner par, hvorav litt over halvparten hekker i Thuleområdet i Grønland.

Alkekongen plasserer reiret i hulrom i steinurer og legger ett egg. Rugetiden er omtrent 30 dager, og ungen er flygedyktig etter omtrent 28 dager. Ungene til alkekongen forlater som regel kolonien sammen med faren, og følges av denne de første ukene ute på sjøen.

Alkekongene ernærer seg hovedsakelig av hoppekreps og andre små marine krepsdyr. Spesielt arten Calanus glacialis, som finnes i store konsentrasjoner i arktiske vannmasser, er viktig for alkekongen. Foreldrene frakter næringen til ungen i en karakteristisk utposning på strupen.

Studier av alkekongens trekk ved hjelp av lysloggere har vist at alkekongene sprer seg ut over store havområder utenom hekkesesongen. Fugler som hekker i kolonier ved Hornsund på Spitsbergen samt Bjørnøya er i perioder nord i Barentshavet øst til nordspissen av Novaja Semlja, vestover mot Island og rundt sørspissen av Grønland opp til Labrador. I tillegg sees alkekongen langs hele norskekysten utenom hekkesesongen, og trolig tilhører mange av disse fuglene den russiske hekkebestanden.

• alkefamilien

• BirdID: Faktaside om alkekonge
• Norsk Polarinstitutt sin side om alkekonge