hoppekreps

Hoppekreps er en gruppe små krepsdyr som finnes både i havet og i ferskvann og er en meget viktig del av faunaen både som plankton og bunndyr. De forekommer i enorme mengder og er mer tallrike enn noen andre flercellete dyr.

I biologisk systematikk utgjør hoppekreps en klasse i underrekken krepsdyr.

Hoppekrepsene omfatter cirka 8500 arter på verdensbasis, og det er kjent cirka 600 arter fra Norge. De fleste er ganske små, frittlevende krepsdyr i sjøen og i ferskvann. Mange hoppekreps er også snyltere på andre dyr, noen bare leilighetsvis og da mindre omdannet, andre permanent og da ofte så omdannet, slik som fiskenes gjelleormer, at bare larvestadiene viser at de virkelig er hoppekreps.

Hoppekreps er vanligvis 1-5 millimeter lange. Hodet og brystpartiet er smeltet sammen til en bred forkropp, mens bakkroppen er smal og uten lemmer. På hodet sitter to par antenner, hvorav det forreste er størst, og et enkelt naupliusøye. Under forkroppen sitter det vanligvis fire eller fem par spalteføtter, som brukes som svømmebein.

Hovedmengden av hoppekreps i havet hører til ordenen Calanoida, eller calanoider. Blant de planktoniske artene hører flere til de viktigste åteformene i havet, som raudåte. Kroppen er her av form og størrelse som et risgryn. Første antennepar er lengre enn hele kroppen, og med et kraftig slag med dem gjør hoppekrepsen et hopp fremover. Raudåte og andre marine hoppekreps er viktig næring for mange fiskearter og også for noen bardehvaler.

I ferskvann er hoppekreps også meget viktig i næringskjedene og for stoffomsetning. Det finnes 50 arter av hoppekreps i ferskvann her i landet. De fleste, cirka 35, er arter i slekten Cyclops. De lever som plankton, mens noen arter er knyttet til vegetasjon og bunn i strandkanten. Man kan lett se dem bevege seg på grunt vann. De lever av mikroskopiske dyr og alger, og er næring for fisk.

Parasittiske hoppekreps er en egen gruppe, som hører til ordenen Harpacticoida. De voksne individene er sterkt omdannet, slik at man ikke kan se at de er krepsdyr. De sitter festet til hud og gjeller på fisk, og hunnen har en stor eggsekk. Arter av slekten Caligus er ektoparasitter på hud og gjeller hos torsk, og torskens gjelleorm (Lernaocera branchialis) sitter også på gjellene. Lakselus (Lepeophteirus salmonis) er en ekstern parasitt på laks i sjøen.