Adjektiv er ord som betegner egenskaper ved substantiver. Noen eksempler på adjektiver er ordene stor, gammeldags, grønn, fin.
Adjektiv er en ordklasse som består av ord som kan gradbøyes og som kan være kjerne i adjektivfraser.
adjektiv
Bøying av adjektiver
Adjektiv kan bøyes etter ulike kriterier i forskjellige språk:
Norske adjektiv bøyes i kjønn, tall og bestemthet, og de gradbøyes.
Egenskaper ved substantivet bestemmer hvordan adjektivet bøyes. Adjektivet får ulik form avhengig av om det beskriver et substantiv som er hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn. Det spiller også en rolle for bøyingen om substantivet står i entall eller flertall, og i bestemt eller ubestemt form.
En undergruppe av adjektivene er ordenstallene, som ikke kan gradbøyes, men som ellers oppfører seg likt som øvrige adjektiv.
Bøying av vanlige norske adjektiver
Adjektiv som beskriver hankjønn- og hunkjønnssubstantiver:
- en fin bil, ei fin klokke (entall, ubestemt form)
- den fine bilen, den fine klokka (entall, bestemt form)
- fine biler, fine klokker (flertall, ubestemt form)
- de fine bilene, de fine klokkene (flertall, bestemt form)
Adjektiv som beskriver intetkjønnssubstantiver:
- et fint hus (entall, ubestemt form)
- det fine huset (entall, bestemt form)
- fine hus (flertall, ubestemt form)
- de fine husene (flertall, bestemt form)
Mange språk har mindre adjektivbøying enn norsk. Engelsk har ikke grammatisk kjønn, og adjektivene bøyes heller ikke i samsvar med substantivets tall og bestemthet (a nice man, the nice man, nice men, the nice men). Spanske adjektiver bøyes etter substantivets kjønn og tall, men ikke etter bestemthet: bajo/bajos (som betyr «lav», i hankjønn entall og flertall), baja/bajas (hunkjønn entall og flertall).
Gradbøying
Adjektiver gradbøyes i formene positiv, komparativ og superlativ(fin, finere, finest) på norsk.
I lengre adjektiver uttrykkes grad ved hjelp av ordene mer/meir og mest (intelligent, mer/meir intelligent, mest intelligent, ikke «intelligentere» eller «intelligentest»).
Denne måten å uttrykke grad på er vanlig i språk som ikke har gradbøying, for eksempel i fransk, hvor adjektivet joli («fin», «bra») bøyes som joli, plus joli («mer fin»), le plus joli («mest fin»).
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Syntaks
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.