[go: up one dir, main page]

ordklasse

Ordklasse er en kategori av ord som deler visse egenskaper. Det kan for eksempel være ord som bøyes på samme måte, ord som har samme funksjon i setninger, eller ord som har beslektet betydning. Noen eksempler på ordklasser er verb, substantiver og preposisjoner.

Det finnes både åpne og lukkede ordklasser.

  • Åpne ordklasser, som substantiv og verb, innholder mange ord og kan stadig få nye ord, for eksempel substantivet ipad og verbet google i norsk.
  • Lukkede ordklasser, som preposisjoner og subjunksjoner, innholder få ord, og det er sjelden det kommer nye til.

En ordklasse er ikke en naturlig kategori, og det finnes forskjellige måter å definere dem på. Hvilke ordklasser man opererer med, avhenger av hvilke kriterier man legger vekt på.

Ordklasser i norsk

I norsk regner man med ti ordklasser. Inndelingen i ordklasse skjer først og fremst etter morfologiske kriterier, altså hvordan de bøyes. Når ordene er ubøyelige, deles de inn etter syntaktiske kriterier, altså hvordan de brukes i setninger og fraser.

De norske ordklassene er:

Substantiv

Substantiver kjennetegnes morfologisk ved at de kan ha ubestemt artikkel foran seg. Ord som hus, gutt og tanke befinner seg i kategorien substantiv fordi alle kan ha ubestemt artikkel foran seg: et hus, en gutt, en tanke. Proprium, det vil si egennavn, er en type substantiv som ikke har denne morfologiske egenskapen, men de opptrer likevel så likt andre substantiver, både når det gjelder bruk og betydning, at de regnes til samme ordklasse.

Verb

Verb kjennetegnes ved at de bøyes i tempus, altså tid. Alle ord som kan bøyes i tempus, er verb. Noen eksempler er ordene spiser, gråter og løper, som alle er verb fordi de kan bøyes i fortid: spiste, gråt, løp.

Substantiv og verb har også spesifikke syntaktiske funksjoner som gjør dem gjenkjennelige. De kan opptre som kjerner i henholdsvis substantivfraser og verbfraser, men det er først og fremst de morfologiske egenskapene som plasserer dem i sin kategori.

Preposisjoner og subjunksjoner

Både preposisjoner og subjunksjoner er ord som ikke bøyes. For å skille mellom disse to typene ord må man se på de syntaktiske egenskapene deres.

Preposisjoner skiller seg fra for eksempel subjunksjoner ved at preposisjoner opptrer som kjerne i utfylling etter verb (for eksempel stole på noen), adjektiv (for eksempel glad for noe)og substantiv (for eksempel taket på huset).

Subjunksjoner, på sin side, innleder leddsetninger og infinitivskonstruksjoner.

Endringer i norske ordklasser

Tradisjonelt har inndelingen i ordklasser i moderne europeiske språk vært sterkt påvirket av ordklassene i språk som latin og gammelgresk. Dette har noen ganger medført at et norsk ord som oppfører seg forskjellig fra det tilsvarende ordet i latin, er blitt klassifisert slik det blir i latin, og ikke ut fra morfologiske eller syntaktiske kriterier i norsk. Et typisk eksempel på dette er ordet som, som tidligere ble ansett som et relativt pronomen, men som nå er en subjunksjon.

I verket Norsk Referansegrammatikk fra 1997 foreslo forfatterne et annet system for inndeling i ordklasser enn det som hadde vært gjeldende til da. Noen ordklasser forsvant ut og andre kom inn, som et resultat av at morfologiske og syntaktiske kriterier ble lagt til grunn på en mer systematisk måte. Ordklassene artikler og tallord forsvant, og artikler og grunntall sees nå på som en undergruppe av determinativer, mens ordenstall er adjektiver. Nye ordklasser ble subjunksjoner, som tidligere het underordnende konjunksjoner, og determinativer, som omfatter en del av de tidligere pronomenene, grunntallene og artiklene.

Denne inndelingen ligger også til grunn for bruken av ordklasser i skoleverket etter Språkrådets og Utdanningsdirektoratets anbefaling fra 2005.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Faarlund, J. T., Lie, S., & Vannebo, K. I. (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Kommentarer (4)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Kva kallar ein ord som uendra kan vere meir enn ei ordklasse? Ta til døme Google (s) og google (v), rettleiar (s og v), aksla (s og v, skjønt tonemet er ulikt).

skrev Kristin Hagemann

Hei, du tenker da på noe mer spesifikt enn 'homograf'? Altså ord som skrives likt, men betyr noe forskjellig?

svarte Tor-Ivar Krogsæter

Nei, homografe ord har jo rett som det er ulik etymologi; at dei er skrivne likt no, treng ofte ikkje å bety noko som helst. Eg tenkjer heller på ord som faktisk er det same ordet, men som ein kan bruke både som substantiv og verb. Eg tenkjer da vel å merkje ikkje på nominaliserte verb (å kalle dei gerundia i norsk bli kan hende litt feil).

svarte Kristin Hagemann

Jeg forstår. Jeg kjenner ikke til noen egen term for akkurat dette. Gi gjerne beskjed hvis du finner ut av det.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Syntaks

Kristin Hagemann
Høgskolen i Østfold