Vladimir Vysotskij var en russisk lyriker, sanger, skuespiller og komponist.
Han debuterte som skuespiller i 1960 på Pusjkin-teateret i Moskva, og fra 1964 var han fast ansatt ved Taganka-teateret. Dessuten medvirket han i mer enn 30 filmer. Vysotskij var en av de fremste representantene for Brezjnev-tidens «sangdiktning», lyrikk fremført til eget gitarakkompagnement og spredt uoffisielt i form av lydbånd (magnitisdat). I Vysotskijs sanger, som han fremførte med enorm publikumsappell, fremkaller billedbruken assosiasjoner til krigen, til Stalin-tidens terror, og til de absurde sidene ved dagliglivet i Sovjetunionen. Underfundig satire, intens nostalgi, håpløshet og inderlig humor går i sangene sammen til en helhet, båret oppe av en etisk patos som aldri forsvinner fra hans vers.
Vysotskjis dikt ble aldri utgitt i hans hjemland mens han levde. Han var gift med den franske skuespilleren Marina Vlady, og oppholdt seg sine siste år mye i Paris, hvor også hans beste plateinnspillinger ble gjort, for eksempel albumet Le chant du monde. Flere av sangene hans er blitt gjendiktet til norsk av Jørn Simen Øverli, som har presentert dem på albumene Levende bandasjer (1989) og Russlands hus (1996). Øverli har også skrevet en bok om Vysotskij med tittelen Ulvejakten (2000).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.