[go: up one dir, main page]

Ullvier er en vanlig art i fjellet i Norge og ganske representativ for arter med tette aks som blomsterstand. Her et aks med hannblomster. Finse.
Vier
Sølvvier

Vierfamilien er en tofrøbladet plantefamilie som består av busker og trær med blomster som i de aller fleste tilfellene mangler kronblader og ofte også mangler begerblad. Det er samla rundt 1220 arter i 56 slekter, og familiens arter er utbredt over det meste av jorda. Dette er en viktig familie i Norge med de rundt tjue artene i slekta Salixvier og pil – og den ene opprinnelig forekommende arten i slekta Populusosp.

Faktaboks

Også kjent som
pilefamilien
Vitenskapelig navn
Salicaceae

Beskrivelse

Oncoba spinosa, blomst
Oncoba spinosa er et eksempel på en art i vierfamilien med blomster som er ganske annerledes enn flertallet i familien. Dette lave treet er vidt utbredt i Øst-Afrika.
Oncoba spinosa, blomst
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Vierfamilien består nesten utelukkende av forveda planter, enten trær eller busker. De få artene som er tilnærma urteaktige har likevel forveda basis. Bladene er hele og har ofte tenner som ender i kjertler langs kanten. I denne store familien finnes det mange ulike typer blomsterstander, men mange arter har aks med reduserte blomster som hos vier, pil og osp. Blomstene er oftest enkjønna, og de kan da sitte på ulike individer (særbu) eller på det samme individet (sambu).

Blomstene er bare unntaksvis store og fargerike i denne familien, regelen er heller at blomsterblad mangler helt, men noen arter har små begerblad eller kronblad. Flertallet av artene har nektardiskus. Antallet pollenbærere varierer i familien fra en til mange. Fruktemnet er oversittende og består av ett fruktblad eller er sammenvokst av flere. Frukttypene i familien er bær, steinfrukt eller kapsel. Hos noen slekter har frøene frøull som bidrar til vindspredning.

De to slektene med norske arter, Salix med vier, selje og pil og Populus med osp og poppel har flere karaktertrekk som skiller dem. Noen av de mest synlige er at Salix har blomsteraks som står opprett, blomstene har nektarier og de er hovedsakelig insektpollinert, mens Populus har hengende aks, uten nektarier og er vindpollinert. I tillegg har Populus-arter rotskudd som i noen tilfeller kan komme opp flere meter unna den opprinnelige planta, mens Salix-arter ikke har rotskudd – men greiner kan rotslå.

Utbredelse

Vierfamilien er nær kosmopolitisk, men mangler i de tørreste ørkenene og finnes nesten ikke i Australia eller på New Zealand.

Økonomisk betydning

Familien inneholder mange arter som har stor økonomisk betydning. Noen har frukter som kan spises rå eller i bearbeida form, et eksempel er batokoplommer. En rekke av de større, tropiske treartene har ved som utnyttes. En rekke planter i familien er også populære prydtrær. Velkjent er også at ulike arter av pil kan brukes til materiale for kurvfletting.

Barken fra hvitpil og andre Salix-arter har i lengre tid vært kjent å ha smertestillende effekt. Dette har vist seg å skyldes at barken inneholder salicin som omdannes til salicylsyre i kroppen.

Systematikk

Vierfamilien hører til den meget store vierordenen, Malpighiales, som består av 36 familier i gruppa «Rosider» blant de tofrøbladete blomsterplantene. Av familier med norske representanter i ordenen har vi perikumfamilien, vortemelkfamilien og fiolfamilien. Vierfamilien er trolig nærmest beslekta med den siste av disse.

Vierfamilien er etter nyere oppfatninger mye mer omfattende etter at store deler av den hovedsakelig tropiske familien Flacourtiaceae er inkludert. Den tidligere vierfamilien hadde halvparten så mange arter i kun tre slekter, blant dem Salix og Populus. I den nåværende vierfamilien er Salix-slekta den største med 450 arter. De to tropiske slektene Casearia og Homalium har om lag 180 arter hver.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Salicaceae
Artsdatabanken-ID
102631
GBIF-ID
6664

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg