Vardø fyr er en fyrstasjon på Hornøya ved Vardø, i Finnmark fylke. Den ble opprettet som innseilingsfyr i 1896, automatisert i 1987 og avbemannet i 1991.
Vardø fyr er Norges østligste fyrstasjon (31° 09,4ʹ østlig lengde), og den ble i første omgang bygget som et enkelt familiefyr. Det fikk et bolighus der et 3. ordens lynblinkapparat ble plassert i en lykt på veggen utenfor stua. I 1910 ble det installert et tåkesignal på fyret og fyrvokteren fikk en assistent til å hjelpe seg. Det viste seg at det var for lite, så i 1912 fikk enda en assistent jobb på fyret. Dermed ble det nødvendig å bygge en egen assistentbolig. Tåkesignalet ble forsterket i 1937. Under andre verdenskrig var fyret besatt av tyske soldater og de ødela mye av bygninger og utstyr da de måtte flykte i 1944.
Først i 1947 var fyret gjenoppbygget. Det hadde da fått nytt fyrtårn med en 4. ordens lampe i toppen. Lyshøyden på Vardø fyr ble dermed den nest høyeste i landet, etter Utsira fyr. Fyret hadde i tillegg fått et nytt og kraftigere tåkesignal. I 1953 fikk Norges østligste fyr også et radiofyr med kjenningssignal VD, på frekvens 307 kHz og rekkevidde 70 nautiske mil. Radiofyret har fra 1994 sendt korreksjonssignaler til det satellittbaserte navigasjonssystemet Navstar GPS. I 1959 ble fyrstasjonen omgjort til tørnstasjon.
Vardø fyrstasjon ble fredet i 1998. I dag er diafon-tåkeanlegget som kom i 1976 bevart, men linseapparatet i fyrtårnet er skiftet ut med en PRB-lyskaster. Hornøyas Venner leier nå fyrvokterboligen av Kystverket og tilbyr overnatting med selvhushold i bygningen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.