United Nations Operation in Somalia (UNOSOM) var FNs militære operasjoner i Somalia (1992–1995). De ble satt inn for å overvåke våpenhvilen mellom partene i landets borgerkrig. FN-styrken skulle videre bidra med sikkerhet, blant annet gjennom å gi militær eskorte for nødhjelpsoperasjonen i landet, som da var hardt rammet av en sultkatastrofe.
Den første UNOSOM-styrken (UNOSOM I) var satt opp med bare 50 ubevæpnede observatører som skulle overvåke fredsavtalen i hovedstaden Mogadishu, støttet av mindre militære enheter. FNs sikkerhetsråd besluttet å etablere styrken i april 1992, og de første observatørene ankom i juli. Forut for dette hadde Sikkerhetsrådet vedtatt en våpenembargo av Somalia.
Sikkerhetssituasjonen såvel som en svak oppsetting og bevæpning gjorde FN-styrken lite effektiv i den krevende situasjonen. Sikkerhetsrådet besluttet å be medlemsland bidra til en tyngre innsatsstyrke for å forsterke beskyttelsen av hjelpeorganisasjoene. USA tok på seg å lede en slik, for å iverksette Operation Restore Hope: Denne styrken ble kalt Unified Task Force (UNITAF), og besto av inntil 37 000 soldater. Den hadde mandat fra Sikkerhetsrådet under henvisning til FN-paktens kapittel VII, som autoriserer bruk av makt.
UNITAF var forutsatt å stå for en midlertidig innsats for å bedre sikkerhetssituasjonen – til en ny og forsterket FN-styrke (UNOSOM II) kunne settes inn.
Mens UNOSOM I var en tradisjonell fredsbevarende styrke i henhold til FN-paktens artikkel VI, ble UNOSOM II, i likhet med UNITAF, gitt et mer robust mandat under kapittel VII – og ble dermed en fredsopprettende operasjon. Oppdraget var vesentlig det samme som for UNOSOM I, som ble avviklet i mars 1993, da UNOSOM II ble satt inn.
UNOSOM II hadde en maksimal autorisert styrke på 28 000, og var på det meste på nær 30 000. Styrken hadde hele Somalia som operasjonsområde.
Sikkerhetssituasjonen, spesielt i Mogadishu, forverret seg, og det kom det til en rekke kamphandlinger med militsen til Muhammad Farah Aidid. Særlig alvorlig var angrepet på styrkens hovedkvarter i mai 1993, da 24 FN-soldater fra Pakistan ble drept og 57 andre ble såret. Til de siste hørte sju norske soldater.
På grunn av de mange angrepene på FN-styrken ble denne forsterket av en amerikansk innsatsstyrke, som dog ikke inngikk i UNOSOM, mens sto under amerikansk kommando og kontroll. Spesialsoldater fra denne forsøkte 3. oktober 1993 å ta Aidid til fange, men to av deres helikoptre ble skutt ned, og 18 amerikanske soldater ble drept; flere hundre – kanskje inntil ett tusen – somaliere mistet livet i de påfølgende kampene. Dette førte til at USA trakk sine styrker ut av Somalia, hvilket bidro til at de fleste vestlige stater gjorde det samme – også fordi flere trappet opp innsatsen på Balkan. UNOSOM II ble dermed gradvis redusert i 1994, til styrken ble avviklet i mars 1995.
Hendelsen med de amerikanske spesialsoldatene ble i 2001 til en Oscar-belønnet film: Black Hawk Down, regissert av Ridley Scott. FN-operasjonen i Somalia er betegnet som en av de mest mislykkede i FNs historie, og bidro lenge til skepsis, særlig i Vesten og spesielt i USA, mot å engasjere seg i Afrika; for USAs vedkommende også å gå tungt inn i FN-operasjoner.
Norge bidro med en mindre styrke til begge UNOSOM-operasjonene: Fra årsskiftet 1992/1993 med et redusert stabskompani (Norcoy) på circa 70 soldater; forsterket i mai 1993 med nærforsvars- og sjåførkapasitet i UNOSOM II, til vel 140. Det norske styrkebidraget ble trukket hjem i mars 1994.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.