Tuamotuøyene er en øygruppe i Stillehavet med om lag 78 atoller. Tuamotuøyene er en del av Fransk Polynesia og utgjør verdens største gruppe av korallatoller.
Tuamotuøyene administreres sammen med Gambierøyene lenger øst. Flateinnholdet er 690 km2, og øygruppa har om lag 16 000 innbyggere (2017). Øyene sprer seg over et om lag 2 millioner km2 stort område og varierer fra små atoller med kokospalmeplantasjer til store, bebygde øyer med byer og moderne infrastruktur.
Tuamotuøyene omfatter 78 øyer og atoller som strekker seg i to parallelle kjeder i nordvest–sørøstlig retning (1450 km lengde). De mest folkerikeste atollene er Rangiroa, Hao og Turéia. Rangiora er verdens nest største atoll.
Tuamatoatollene er særlig kjent for perlefiske. Muslingfarmer for perleproduksjon utgjør den største næringen, sammen med kopra (kokosprodukter). Perleproduksjonen er kjent for å tilby et stort fargespekter, deriblant svarte perler. Øvrige næringer er fiske og noe turisme. Noen atoller består kun av kokosplantasjer, mens noen få atoller produserer vanilje for eksport. For øvrig produserer befolkningen en rekke tropiske frukter i tillegg til brødfrukt, pandanus, jams og taro til eget bruk.
Tuamotuøyene ble annektert av Frankrike i 1881. En av atollene, Raroia, var endepunktet for Thor Heyerdahls ekspedisjon med Kon-Tiki i 1947. Atollene Mururoa og Fangataufa i sørøstre del av øygruppen har blitt brukt til kjernefysiske tester av Frankrike.
Flere av øyene er en del av UNESCOs biosfæreområde på grunn av deres unike natur.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.