Bulgarsk teaterhistorie går ikke lenger tilbake enn til midten av 1800-tallet. Det lar seg forklare ut fra det århundrelange tyrkiske politiske herredømmet, og ut fra den gresk-ortodokse kirkens kontroll med kulturlivet.
Teater i Bulgaria
Bulgarias nasjonalteater er kalt opp etter forfatteren Ivan Vazov.
Bulgarias nasjonalteater
Av
y Jean-Michel COUREAU/Gamma-Rapho/Getty Images.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Historie
De første initiativene for å skape et bulgarsk teater var sterkt knyttet til den nasjonale frigjøringen. Bulgaria ble selvstendig i 1878, men de første teateroppførelsene var i 1856, da en serbisk komedie ble vist for et kaffehuspublikum. Samme år ble også et tysk melodrama vist som privat forestilling i Lom, iscenesatt av Krastu Pisjurka.
Den første bulgarske teatergruppen ble grunnlagt i Brăila, Romania, i 1865. Forfatteren Ivan Vazov preget teaterutviklingen etter 1878 med sine historiske og patriotiske skuespill. To teaterkompanier ble startet i Sofia i 1888 og 1892, noe som førte til opprettelsen av et nasjonalteater som flyttet inn i egen bygning i 1907. Dette gav arbeidsmuligheter for en lang rekke skuespillere og iscenesettere med utdanning og erfaring fra andre land i Europa, noe som også gav det nye bulgarske teateret en samtidsorientering. Dette vises også fra det repertoaret som ble spilt, med dramatikere som Henrik Ibsen, Anton Tsjekhov, August Strindberg og Gerhart Hauptmann.
Nasjonalteaterets bygning ble ødelagt av brann i 1923, og opprøret mot den bulgarske tsaren i 1925 førte til en forfølgelse av intellektuelle som kostet livet til mange av de som stod for innføringen av modernismen i teateret. Dette gjaldt også poeten Geo Milev (1895–1925), som var sjef for nasjonalteateret, og som innførte den tyske ekspresjonismen ved å sette opp et stykke av Ernst Toller.
Nyere tid
I 1929 åpnet et nytt nasjonalteater som fikk navn etter Ivan Vazov, og som var utstyrt med tidens beste sceneteknikk. Da Bulgaria i 1948 ble erklært folkerepublikk, fikk landet også et eget institutt for teaterkunst (VITIS), og et nært samarbeid mellom regissører og dramatikere skapte et nytt nasjonalt repertoar basert på ensemblespill. Regissøren Metodi Andonov brukte også fri improvisasjon som metode i arbeidet med skuespillerne, og fra 1970- og 1980-årene begynte bulgarske regissører og dramatikere å bli kjent i utlandet.
Bulgaria har i underkant av 60 repertoarteatre, mot 13 før andre verdenskrig. Dette har skapt grobunn for en viss internasjonal orientering. Av yngre regissører kan nevnes Ivan Stanev. Han har arbeidet mest i Tyskland og har deltatt på internasjonale festivaler.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.