Foreldre: Styrmann Karl Edvin Svensen (1852–96) og Adolfine Helene Elvestad (1849–1929).
Ugift.
Navneendring til Sven Elvestad 1900.
Maleri. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Sven Elvestad
Sven Elvestad var en av Norges mest leste journalister og forfattere i første del av 1900-tallet. Han huskes i dag for sine omkring 100 detektivfortellinger, mange av dem utgitt under pseudonymet Stein Riverton. Hvert år utdeles Rivertonprisen for årets beste norsker krim.
Som journalist leverte han gjennom en årrekke reisebrev og intervjuer av høy klasse, og han skrev også flere romaner og noveller.
Elvestad – eller Kristoffer Elvestad Svensen, som han egentlig het – vokste opp i enkle kår. Han fikk ingen utdannelse utover folkeskolen. Folkeskolelæreren så at den unge gutten hadde rike evner, og anbefalte videre utdannelse, men familiens økonomi tillot ikke dette. Etter konfirmasjonen ble han ansatt som volontør i et agenturfirma i hjembyen. Han ble beskyldt for å ha begått underslag, noe Bernt Rougthvedt imidlertid tilbakeviser i sin biografi Riverton (2007). Høsten 1900 forlot han i alle fall hjembyen og flyttet til Kristiania (nå Oslo), hvor han en tid arbeidet hos en fruktimportør. Samme år skiftet han navn til Sven Elvestad.
Sven Elvestad kom til å bli en av de største ordkunstnere Norge har hatt. Allerede som 14-åring fikk han sitt første skjønnlitterære arbeid – en novelle – på trykk i avisen Fredrikssten. Senere leverte han nå og da små artikler om lokale forhold til samme avis. Etter at han var flyttet til Kristiania, fungerte han et par år som Fredriksstens Kristiania-korrespondent, og var samtidig flittig bidragsyter til hovedstadsavisene Forposten og Kristiania Dagsavis. Blant hans arbeider fra denne tid er noen små intervjuperler, som viser at han allerede da var en kresen stilist.
Etter hvert ble inntektene fra avisene store nok til at han kunne leve av det. I 1902 skrev han en artikkel om det såkalte Skjeberg-mysteriet. Artikkelen gjorde ham landskjent, og samme år utgav han sin debutbok, den anonymt utgitte Skjebergmysteriet, bygd på den samme kriminalsaken. Kort tid etterpå ble han ansatt som journalist i Ørebladet. Her var han til 1907, da han sammen med blant annet O. W. Erichsen startet det kortvarige aviseventyret Fri Presse; avisen gikk inn etter et års tid. Etter dette fungerte Elvestad sporadisk som korrespondent for Aftenposten.
Allerede 1910 – i avisens første leveår – ble Elvestad knyttet til Tidens Tegn, og dette skulle bli hans journalistiske hjem resten av livet. Her kom hans fremragende artikler, hans ypperlige reisebrev og glitrende intervjuer på trykk. Bare en liten porsjon av denne mengden av mesterlig skrivekunst er utkommet i bokform.
Arbeider fra Tidens Tegn samlet i bokform er Aar og dag. Stemninger og skildringer (1913) og intervjusamlingen 13 mennesker (1932). Novellesamlingen Himmel og hav (1927) inneholder også til dels materiale fra avisen.
Under eget navn utgav Elvestad romanen Angsten (1910), en rent selvbiografisk psykologisk studie. Den ble fulgt av den beslektede De fortaptes hus (1912), en uhyggefylt roman med handlingen lagt til Elvestads hjemtrakter. Romanen Færgestedet (1928) er av samme klasse. 1915 utgav han den polemiske og samtidskritiske Fædrelandets have, og 1922 kom romanen Professor Umbrosus, full av lysende satire.
Samtidig med at Elvestad utgav sin anonyme debutbok om Skjeberg-mysteriet, begynte han å skrive detektivromaner. Hans første arbeider i denne sjangeren kom på trykk samme år, som anonymt publiserte føljetonger i Kristiania Dagsavis. I 1904 skapte han Kristiania-detektiven Asbjørn Krag, hvis «oplevelser» ble publisert i Ørebladet, og under pseudonymet Kristian F. Biller skrev han i 1908–1909 en rekke fortellinger om detektiven Knut Gribb for magasinet Lys og Skygge.
Detektivfortellingene ble svært populære blant publikum, og de første Asbjørn Krag-romanene kom i bokform 1907, utgitt under pseudonymet Stein Riverton (det siste er forfatterens eget etternavn «oversatt» til engelsk). Elvestad skrev i alt bortimot 100 detektiv- og kriminalfortellinger, de fleste romaner, noen få noveller. En hel del av disse arbeidene er av høy klasse, velskrevne og med finurlige intriger; den desidert beste, Jernvognen (1909), er av verdensformat. Av andre perler kan nevnes Manden i maanen og Den lille blaa (begge 1907), Den tredje (1908), Den røde enke (1910), Negeren med de hvite hænder (1914), Montrose (1917), Rosa Montanas diamanter (1925) og Storhertuginnen av Speilsalen (1931).
Elvestad unnslo seg ikke for å hente ideer fra andre, og én av Krag-romanene, Skjulte spor (1911), er svært nær et Conan Doyle-plagiat. En rekke små romaner bærer dessuten tydelig preg av å være hastverksarbeider. Men selv i de minst betydelige detektivfortellingene finner man ting å glede seg over, gode formuleringer og herlig tidskoloritt.
Detektivromanene ble snart oversatt til flere språk, og særlig i Sverige og Tyskland ble bøkene uhyre populære. Suksessen var en direkte årsak til at Elvestad flyttet til Sverige i 1914 (offisielt 1916). Her drev han en regelrett skrivefabrikk et par års tid, med god hjelp av sin sekretær, Christian Haugen. Senere flakket han rundt og bodde blant annet en tid i Bayern, inntil han slo seg ned i Positano i Italia i 1925. Her hadde han mange unge, mannlige elskere. Noen har i ettertid ment å finne belegg for at han var pedofil, mens Bernt Roughtvedts biografi fra 2007 sier at det ikkke er noe grunnlag for å si at han hadde omgang med barn. Elvestad bodde mer eller mindre fast i Positano til 1933, da han flyttet tilbake til Oslo, mest av økonomiske grunner, og ble ansatt som redaksjonssekretær i Tidens Tegn. Han døde vel ett år senere.
Da de norske kriminalforfatteres forening ble stiftet i 1972 for å fremme den gode kriminallitteratur i Norge, valgte man navnet Rivertonklubben for å hedre mesteren. Det var ikke tilfeldig at man valgte pseudonymet hans, siden det er krimforfatteren Stein Riverton og ikke mennesket Sven Elvestad klubbnavnet viser til.
Hvert år deler foreningen ut Rivertonprisen Den gylne revolver for årets beste kriminallitterære arbeid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.