Stavanger kunstmuseum

Opprinnelsen til Stavanger kunstmuseum var stiftelsen av Stavanger Kunstforenings Faste Galleri, som fant sted 11. februar 1865. Konsul, bankdirektør og amatørkunstner Jens Zetlitz Kielland (far til Alexander Kielland og Kitty Lange Kielland) var en av initiativtakerne. Han var også formann de første tolv årene. Stavanger fikk da Norges fjerde kunstforening, etter Christiania i 1836, Bergen i 1838 og Trondheim i 1845.

Foreningen hadde ingen faste lokaler før den fikk disponere Stavanger Museums første etasje i det nyoppførte museumsbygget i Muségata 16 i 1893 (tegnet av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff). I 1915 måtte foreningen flytte ut, og det ble da bygget et midlertidig utstillingsokale i Madlaveien 33. Dagens bygg i Madlaveien er fra 1925.

I 1992 flyttet Stavanger kunstmuseum til dagens lokaler ved Mosvatnet på Tjensvoll.

Det offentlige tok over ansvaret for kunstsamlingene i 1966, og kunstforeningen ble da skilt ut, slik at Stavanger Kunstforening og stiftelsen Stavanger Faste Galleri ble to separate institusjoner. Det sistnevnte ble omdøpt til Rogaland kunstmuseum i 1990, og videre til Stavanger kunstmuseum i 2010, da de kom inn under museumsparaplyen Museum Stavanger (MUST). Stavanger Kunstforening ble i 2013 omdøpt til Kunsthall Stavanger og holder hus i Stavanger Faste Galleris tidligere praktbygg i Madlaveien 33 (tegnet av Erik Erga og Dag Borg i 1925, med tilbygg i 1965, av Toralf Kaada).

I 1915 eide kunstforeningen 45 verk. Antallet økte til 165 verk i 1935 og til 354 verk i 1966. Gaver og innkjøp med støtte fra legater har gjort at samlingene har kunnet vokse til de vel 3000 kunstverkene den består av i dag.

De faste samlingene strekker seg tilbake til etableringen av Stavanger kunstforening i 1865. Tyngdepunktene i den eldste delen av samlingen er Lars Hertervig-samlingen (1830–1931), som er Norges største, samt den stadig voksende samlingen av malerier av Kitty Lange Kielland (1843–1914). Men både (Kiellands slektninger) Frida Hansen (1855–1931) og Olaf Helliesen Lange (1875–1965) er representert med betydningsfulle verk i museet, henholdsvis med veggtepper i art nouveau-stil og med symbolistiske fargeraderinger.

Ellers inngår betydningsfulle delsamlinger og donasjoner, som representerer flere høydepunkter i norsk og internasjonal kunsthistorie. Halvdan Hafsten (1905–1993) testamenterte sin private samling til Stavanger Faste Galleri i 1984. Gaven ble av stor betydning for realiseringen av nytt kunstmuseum i 1992. Hafsten-samlingen består av malerier, tegninger og akvareller av åtte sentrale kunstnere fra norsk mellomkrigstid. Halvdan Hafsten bygget opp samlingen over en 50-årsperiode og hadde et personlig forhold til de åtte kunstnerne. Disse var Reidar Aulie, Harald Dal, Arne Ekeland, Erling Enger, Kai Fjell, Ragnar Kraugerud, Thorbjørn Lie-Jørgensen og Alexander Schultz. Ikke bare er samlingen et viktig tilskudd til den norske kunsthistorien, men er også en fengende historie om den visjonære kunstsamleren.

De private samlingene etter stavangerfødte Jan Groth (1938–2022) og partneren Steingrim Laursen (tidligere direktør på Louisiana Museum for Moderne Kunst i København) begynte som donasjonsavtale i 1998 og utvides stadig med nyervervelser som bygger opp om samlingens internasjonale profil. Det er særlig modernistisk kunst fra etterkrigstiden i Europa og USA som preger samlingen, hvor Anselm Kiefer, Robert Morris, Tony Smith, Robert Rauschenberg, Asger Jorn og Sonja Ferlov Mancoba er representert.

Verdifulle gaver er også gitt av kunstner og tidligere intendant ved Stavanger Kunstforening Roland Lengauer og av den britiske skulptøren Antony Gormley. Sistnevnte er kjent for sin deltakelse i Skulpturlandskap Nordland med den omstridte granittskulpturen Havmannen, som i 1995 ble plassert i Ranfjorden i Mo i Rana. I Stavanger vekket han også debatt i 1998 med skulpturverket Another Place, som besto av hundre mannsfigurer støpt i jern, skuende ut over havet fra Solastranda. Grunnet flysikkerhet ved innflyvning til Sola flyplass måtte disse fjernes, men lignende figurer inngår i Broken Columns og er plassert på ulike steder i Stavangers offentlige byrom, i regi av Stavanger kunstmuseum, som fikk verket i gave.

Museets samlinger er i kontinuerlig vekst og utvikling. Et overordnet mål er å anskaffe flere kunstverk av enkelte sentrale kunstnerskap som allerede finnes i samlingen fra 1800-tallet, som Hertervig, Kielland, Hansen og Lange, så vel som å bygge ut avdelingen med norsk landskapsmaleris historie fra 1800- og 1900-tallet. Videre ønsker museet å utvide samlingen av samtidsverk som kan gi nye perspektiver og sette eldre verk i relieff. Det etterstrebes også en jevnere kjønnsfordeling i innkjøpene, ettersom det er en stor overvekt av mannlige kunstnere i museets samlinger.

Stavanger kunstmuseum er den viktigste institusjonen for visuell kunst i Stavanger og representerer det største kunsthistoriske fagmiljøet i Rogaland. Museet forsker og videreutvikler kunnskap og formidling av nasjonal betydning, basert på den kunsthistoriske arven de har som oppgave å forvalte. Med stadig mer variasjon i formidling og format, også digitale, er det kommunale prosjektet Mitt Stavanger satt i gang. Her skal samarbeid mellom visningssteder, kunst i offentlige rom og arkitektur gjøre kunsten mer tilgjengelig.

• museum
• norsk kunsthistorie
• Stavanger Museum
• kunst (visuell kunst)

• Stavanger kunstmuseum
• Oversikt over Halvdan Hafsten-samlingen i Digitalt museum