Siljan
Faktaboks
- Etymologi
-
Opprinnelig navnet på prestegården. Kan komme av sil, 'stilleflytende del av elv', eller av trenavnet selje.
- Administrasjonssenter
- Siljan
- Fylke
- Telemark
- Innbyggertall
- 2 382 (2024)
- Landareal
- 202 km²
- Høyeste fjell
- Nordre Bølene (649 moh.)
- Målform
- bokmål
- Kommunenummer
- 4010 (fra 2024, tidl. 3812 og 0811)

Kommunevåpen

Siljan. Landskap med kirken og prestegården.
Natur

Siljan omfatter det meste av Siljanvassdraget, som har utløp i Farris. Vassdraget danner en rekke små innsjøer og fosser.
Berggrunnen tilhører Oslofeltets syenitter med et lavaparti i nord som gir et kupert terreng med god skogbunn. De høyeste åsene er vel 600 meter over havet. Nordre Bølene på grensen til Skien i nordvest er cirka 650 meter over havet. Dalen er for det meste trang, men vider seg ut nede i hovedbygda, hvor det også er en del marin leire og sand.
Mindre enn én prosent av kommunens areal er verna som naturreservat.
Befolkning og bosetning
Folketall
1951 | 1336 |
---|---|
1952 | 1357 |
1953 | 1381 |
1954 | 1398 |
1955 | 1401 |
1956 | 1382 |
1957 | 1392 |
1958 | 1417 |
1959 | 1395 |
1960 | 1419 |
1961 | 1420 |
1962 | 1410 |
1963 | 1400 |
1964 | 1428 |
1965 | 1422 |
1966 | 1435 |
1967 | 1428 |
1968 | 1514 |
1969 | 1570 |
1970 | 1613 |
1971 | 1624 |
1972 | 1609 |
1973 | 1611 |
1974 | 1635 |
1975 | 1651 |
1976 | 1702 |
1977 | 1705 |
1978 | 1827 |
1979 | 1898 |
1980 | 1941 |
1981 | 1987 |
1982 | 2023 |
1983 | 2059 |
1984 | 2083 |
1985 | 2096 |
1986 | 2124 |
1987 | 2133 |
1988 | 2180 |
1989 | 2200 |
1990 | 2187 |
1991 | 2217 |
1992 | 2242 |
1993 | 2277 |
1994 | 2278 |
1995 | 2278 |
1996 | 2254 |
1997 | 2274 |
1998 | 2270 |
1999 | 2266 |
2000 | 2269 |
2001 | 2318 |
2002 | 2328 |
2003 | 2343 |
2004 | 2349 |
2005 | 2372 |
2006 | 2362 |
2007 | 2362 |
2008 | 2380 |
2009 | 2404 |
2010 | 2412 |
2011 | 2419 |
2012 | 2432 |
2013 | 2426 |
2014 | 2404 |
2015 | 2361 |
2016 | 2335 |
2017 | 2357 |
2018 | 2351 |
2019 | 2329 |
2020 | 2340 |
2021 | 2347 |
2022 | 2349 |
2023 | 2375 |
2024 | 2382 |
Bosetningen har sitt tyngdepunkt i Siljan tettsted, men følger ellers dalføret nordover til Hogstadgrenda og sørover til Moholt.
Kommunen hadde en viss vekst i folketallet fram til 2010. I tiårsperioden 2015–2024 økte folketallet med 0,9 prosent, mot 3,0 prosent i Telemark fylke.
Tettsteder
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det tre tettsteder i Siljan. Tettstedene er til sammen 1,0 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.
Næringsliv

Siljan er en pendlerkommune. I 2023 hadde Siljan en netto utpendling på 700 personer, svarende til 60 prosent av de sysselsatte, de fleste til Skien og Porsgrunn.
Jordbruksarealet i kommunen er på 7000 dekar. Om lag en tredel av arealet nyttes til kornproduksjon. Skogavvirkningen var i perioden 2018−2022 på 25 000 kubikkmeter årlig, i det alt vesentlige gran. Nesten all skog i kommunen tilhører Fritzøe Skoger i Larvik. For øvrig er det i kommunen noe metallvareindustri.
Siljan har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 80,3 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Hogstad (i drift fra 1913), som står for omtrent halvparten av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Kiste (1917) og Toklev (1921). Skagerak Kraft er hovedeier av alle kraftverkene i kommunen.
Samferdsel
Fylkesveg 32 fra Eidanger i Porsgrunn til Lågendalen går gjennom sentrum i bygda. Veien er en del av den korteste veiforbindelsen mellom Skien og Oslo.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Siljan kommune i Telemark fylke.
Siljan hører til Sør-Øst politidistrikt, Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Skien.
Siljan kommune tilsvarer soknet Siljan i Skien prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Siljan til Bamble fogderi i Bratsberg amt.
Delområder og grunnkretser i Siljan
For statistiske formål er Siljan kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen ni grunnkretser: Grorud, Oppdalen, Skilbred/Holte, Bakkane/Solvika, Kløverød, Øverbø, Gurholt, Serkland og Austad/Moholt.
Historikk og kultur
Siljan kirke fra 1100-tallet har kalkmalerier både fra middelalderen og 1600-tallet. Siljuhaugen nord for kirken er en kunstig opplagt haug som trolig er fra 300-tallet. Moholt Jernverk i Ytre Siljan var i drift i perioden 1731–1867. Det finnes blant annet rester av en masovn og en kullkjeller. Steingravene på Siljanheia skal være cirka 5000 år gamle. Grorud kapell helt nord i kommunen ble innviet i 1941.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet, som ble godkjent i 1989, har tre opprette sølvfargede sagblad mot en grønn bakgrunn. Dette symboliserer sagbruk og tømmerfløting.
Kart

Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Bakken, Asbjørn: Siljan: gårdene, slektene, trekk fra bygdelivet, 1969–1975.
- Fra Skrim til Farris, Siljan historielag, 1990-, 6 bind.
- Valle, Øyvind og Gardåsen, Tor Kjetil: Siljanbilder: glimt fra bygdas kulturhistorie, 1989.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.