Seoul

Tidligere var Seoul en viktig elvehavn, men elveforbindelsen til havet er i dag sterkt hindret da elvemunningen delvis krysses av demarkasjonslinjen mellom Nord- og Sør-Korea. Seoul er landets industrielle, økonomiske og kulturelle sentrum. De viktigste industrigrener er tekstil-, metall-, kjemisk, transportmiddel-, elektroteknisk, elektronisk og næringsmiddelindustri samt omfattende grafisk industri. Byen er også et viktig vei- og jernbaneknutepunkt, og har også undergrunnsbane og internasjonal lufthavn.

Eldre musikkformer dyrkes ved Det nasjonale instituttet for klassisk musikk, som underviser i og tar vare på tradisjonell koreansk musikk. Ellers har byen nasjonalmuseum, nasjonalbibliotek, nasjonalt teater, kunstgallerier, nasjonalakademi for kunst og vitenskap og koreansk institutt for vitenskap og teknologi. Det er over 20 universiteter i byen.

Bykjernen ligger på nordsiden av Han-elven, i en forsenkning omgitt av høye granittåser, 300–400 meter over havet, i nord opp til 800 meter over havet. Her er forretningsstrøk og bebyggelse som for en stor del består av moderne høyhus. Hovedgatene er brede og anlagt i et nesten rettvinklet mønster. Ut fra sentrum går bebyggelse og kommunikasjonsnett i alle retninger, blant annet gjennom fire gamle byporter. I sør, på begge sider av elven, ligger industristrøkene (Yongdungp'o). Det er anlagt en rekke forsteder med moderne bebyggelse som står i skarp kontrast til de tradisjonelle teglsteinsdekkede trehusene. Byen har mange små og store parker, blant annet Namsam og Changgyong med zoologisk og botanisk hage samt et gammelt palass. I senere år har det foregått en betydelig utbygging av boligområder, samferdselsnettet og parkanlegg.

Seoul-området er første gang nevnt på 100-tallet fvt. Under tre riker-perioden (Samguk) dannet dette området et grenseland mellom rikene Paekche, Silla og Koguryo. Selve byen ble grunnlagt i 1096 (under Koryo-dynastiet), og i 1393 ble den hovedstad i det samlede Korea (under Yi-dynastiet) under navnet Hanyang. I årene 1910–1945 var byen sete for den japanske generalguvernøren. Etter frigjøringen fikk byen offisielt navnet Seoul og ble i 1948 hovedstad i Sør-Korea.

Under Koreakrigen i 1950–1953 ble Seoul sterkt ødelagt. Byen ble senere gjenoppbygd og modernisert, og var lenge blant de byer i verden som hadde raskest voksende befolkning. Etter at folketallet var steget fra 1,6 millioner i 1950 (før Koreakrigen) til 7,5 millioner i 1977, ble det lagt restriksjoner på innflyttingen for å holde folketallet nede på måltallet 7,1 millioner, samtidig som drabantbyer ble bygd ut til å romme 4,4 millioner.

Olympiske sommerleker i 1988 ble arrangert i Seoul.

• Sør-Koreas historie
• Koreas historie
• Koreas historie etter delingen av Nord- og Sør-Korea

• Seouls offisielle hjemmeside

• United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2014). World Urbanization Prospects: Population of Urban Agglomerations with 300,000 Inhabitants or More in 2014, by Country, 1950-2030