Sør-Koreas utviklingsstrategi har minnet om Japans, med en eksportorientert industri basert på importerte råvarer. Sør-Korea ble i 1995 det 12. land i verden hvis eksport har passert 100 milliarder dollar. Eksportveksten har vært formidabel. Eksportindustrien ble under 5-årsplanen i 1977-1982 delvis lagt om fra produksjon av tekstiler og sko til teknisk mer avanserte bransjer; denne utviklingen ble deretter forsterket, og Japan fikk sterk konkurranse innen elektronikk- og dataindustri.
Sør-Korea har siden 1980-årene konkurrert med Japan om status som verdens største skipsbyggernasjon. Siden 1988 har landet vært blant verdens 12 største handelsnasjoner. Hyundai-konsernet har et av verdens største skipsverft og er landets største bilfabrikant. Bileksport til Vesten kom i gang i 1986. Selskapene Samsung, Daewoo og LG (Lucky-Goldstar) sikret i 1990-årene en posisjon blant verdens ledende produsenter av forbrukerelektronikk.
I 1996 ble Sør-Korea medlem av OECD som eneste land i Asia ved siden av Japan. En velutdannet og relativt rimelig arbeidskraft var en drivkraft bak industrireisningen, som har gitt drastiske endringer av samfunnsstrukturen; jordbrukets betydning for sysselsettingen ble redusert med over 90 prosent i perioden 1962-2002. Langvarige streiker i 1987 gav gjennomslag for arbeidernes lønnskrav – i gjennomsnitt 15 prosent årlig. I 1997 var industrilønningene blitt blant de høyeste i verden, og konkurransekraften betydelig svekket. En del av industriproduksjonen ble nå flagget ut produksjon til lavkostland i Asia, og også til Europa og Amerika. Striden om nye arbeidslover, som gjorde det lettere for bedriftene å si opp arbeidere, utløste i 1997 på ny en av de største streikebølger landet har sett.
Sør-Koreas eksportdrevne økonomi preges av utstrakt samarbeid og koordinering mellom næringslivet og staten, det vil si politikerne og embetsverket. En rekke store industrikonglomerater – chaebols – utgjør kjernen i Sør-Koreas eksportøkonomi. Navn som Samsung, Hyundai, LG og Daewoo er blitt kjent over hele verden for sine produkter innen blant annet mobilteknologi, elektronikk, skipsbygging og bilindustri.
Sør-Korea hadde i 2008 verdens største produsent av minnebrikker (Samsung Electronics) , verdens 3 største stålprodusent (Posco), 5. største bilprodusent (Hyundai) og verdens tre største skipsverft (Hyundai Heavy Industries, Samsung Heavy Industries) og Daewoo Shipbuilding). Sør-Korea er blant verdens ledende produsenter av mobiltelefoner og skjermer for TV og datamaskiner. Foruten IT-sektoren satses det på biologisk og medisinsk forskning.
Asiakrisen i 1997-1998 rammet Sør-Korea hardt, men en aktiv og vedvarende reforminnsats bidro til å bringe Sør-Korea raskere ut av krisen enn de fleste land i regionen. Veksttakten har imidlertid ikke vært like høy som som tidlig i 1990-årene, og svakt avtagende siden tusenårsskiftet. Strukturelle svakheter gjør at vekstpotensialet kan være i ferd med å svekkes og nærme seg den gjennomsnittlige vekstraten i OECD-landene, ifølge OECDs vurdering.
Under valgkampen i 2007 lanserte Lee sin «Korea 747 Visjon» : Øke veksten til 7 prosent årlig, doble årlig gjennomsnittsinntekt til 40 000 dollar innen 2017, og sikre Sør-Koreas økonomi, i dag den 13. største, en plass som nummer 7 i verden. Den globale finanskrisen i 2008 rammet imidlertid Sør-Korea hardt, med langt brattere nedgang enn forventet. Blant verdens valutaer var Sør-Koreas won blant dem som svekket seg mest. Sett i forhold til krisen i 1997 virket imidlertid økonomien betydelig mer robust og svingte raskt opp igjen. Sør-Korea holdt posisjonen som verdens 11. største eksportnasjon i 2008 og avanserte til en 9. plass i 2013.
I oktober 2008 kunngjorde regjeringen en finansiell krisepakke på ca. 900 milliarder kroner for å stive opp bankvesenet og stabilisere finansmarkedet. I februar 2009 ble styringsrenten satt ned til det laveste nivået noensinne.
Eksportindustrien har vært den store drivkraften bak Sør-Koreas vekst, særlig siden Kina i 2003 overtok USAs rolle som landets største handelspartner. Kinas andel av Sør-Koreas samlede eksport av halvfabrikata økte fra bare 1 prosent i 1992 til over 30 prosent i 2007. I Sør-Korea er det fortsatt sjelden å se utenlandske merkenavn. Det meste er lokalprodusert.
Sør-Korea ble i 2007 enig med USA om en frihandelsavtale med sikte på økt samhandel. Den trådte i kraft i mars 2012. USA fikk utvidet markedsadgang for sine landbruksprodukter, men ris vil fortsatt være unntatt. Avtalen skal være den mest omfattende i sitt slag som USA har med noe land i regionen, men er svært omstridt blant sørkoreanerne.
Sør-Korea var rangert som nummer 15 av 179 land på FNs levekårsindeks i 2014, og som nummer 43 av 175 land på Transparency Internationals korrupsjonsindeks 2014. Landet er er nummer 117 av 130 på World Economic Forums likestillingsindeks.
Kommentarer (2)
skrev Sverre Olav Lundal
svarte Ida Scott
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.