Sakhalin (øy)

Størstedelen av øya er fjellendt; to fjellkjeder gjennomskjærer den 948 kilometer lange øya i lengderetningen, kun skilt ved en dal. I øst når Gora Lopatina opp i 1609 meter over havet. Klimaet er hardt, særlig i nord. Vegetasjonen varierer fra skog og tundra i nord til skog med løvtrær i sør. Totalt er om lag to tredjedeler av arealet skogkledd.

Jordbruket er svakt utviklet, men det dyrkes noe korn, poteter og grønnsaker. Fiske og skogbruk er langt viktigere, og det finnes flere treforedlings- og hermetikkfabrikker. Sakhalin har rike kulleier og det utvinnes petroleum. Flere olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen i Okhotskhavet er bygget ut av konsortier med utenlandske selskaper i ledende roller (Sakhalin I (Exxon Mobil), Sakhalin II (Shell).

Fra slutten av 1700-tallet ble Sakhalin kolonisert av japanere og russere. Hele øya tilhørte Russland fra 1875 – da japanerne oppnådde Kurilene i bytte – til 1905. I perioden 1905–1945 hadde Japan Sakhalin sør for 50°. I 1869 ble Sakhalin russisk forvisningssted, og i årene 1926–1939 ble folketallet i Nord-Sakhalin mangedoblet ved tvangsflytting. Store deler av befolkningen er ikke permanent bosatt. Redusert innflytting og økt utflytting har redusert folketallet de senere år.

Et jordskjelv i 1995 drepte 2000 mennesker.

• Sakhalin fylke
• Russlands geografi
• Russlands historie
• økonomi og næringsliv i Russland