Ramón Llull

Llull utviklet en metode som på rasjonelt og uimotsigelig vis skulle overbevise motstanderne om kristendommens sannheter. Denne metoden ble kalt «den lulliske kunst» og var emne for hans forelesninger ved flere universiteter i Europa og for de filosofiske verkene Arbre de sciencia (1296) og Ars magna generalis ultima (1305–1308). De bygger på en idé om en generell og rent mekanisk fremgangsmåte for å utlede (alle) sannheter fra et lite antall grunnsetninger og begreper, innskrevet på dreiende, konsentriske sirkler som gjorde det mulig å fremstille alle kombinasjoner. Systemet dannet skole etter hans død og øvde innflytelse helt frem til 1600-tallet. Blant annet inspirerte det den tyske filosofen og matematikeren Gottfried Wilhelm Leibniz (1646–1716) i hans verk «De arte combinatoria» fra 1666.

Llull var inspirert av islamsk sufisme og levde i en tid da det var mye kontakt mellom jødiske, islamske og kristne befolkningsgrupper. Et av mystisismens hovedverk er hans L'arbre de filosofia d'amor som utkom i 1298.

De fleste av de 265 skriftene vi med sikkerhet vet Llull skrev, var på katalansk. Hans bruk var avgjørende for at katalansk ble et litterært språk. Han skrev både dikt, romaner og vitenskapelige verk. En rekke av verkene er oversatt til andre språk, og mange utgis stadig på nytt. Et utvalg av hans arbeider ble utgitt på norsk i 1975.

• Ars magna generalis. (1305- 1308)
• L'arbre de filosofia d'amor.(1298)
• Arbre de sciencia. (1296)
• Libre de Evast e de Aloma e de Blanquerna son fill. (1283-1286)
• Libre de contemplació en Deu. (1272)

• misjon
• misjonsvitenskap
• kristendommens historie

• Leibniz, Gottfred Wilhelm (1666). Det Arte combantoria
• Sletsjøe, Leif (1975). Ramon Llull. Humanisten fra middelalderens Mallorca. Oslo: Cappelen.