En del av det zirid-kontrollerte området i det nordøstlige Algerie ble styrt av hammadidene (Banu Hammad), oppkalt etter Hammad ibn Buluggin, som løsrev seg fra ziridene. Som følge av religiøst betingede motsetninger, og omfattende opprør, søkte fatimidene å reetablere sitt styre i 1044. Det ble gjort ved at to stammegrupper, Banu Hilal og Banu Sulaym, ble sendt vestover fra Egypt, nedkjempet ziridene og hammadidene, og inntok Kairouan (1057).
Dette innebar en ny arabisk invasjon som påvirket utviklingen i Maghreb de neste hundreårene.
Tidlig på 1100-tallet var Algerie øst til Alger underlagt almoravidene, et berber-dynasti med opprinnelse i Sahara. De ble snart fortrengt av en annet berber-dynasti, almohadene, som inntok Alger rundt 1151, og deretter tok kontroll med hele Maghreb – som derved, for første gang, var samlet under ett styre, i et berber-rike.
Almohadenes kontroll over det østlige Algerie tok slutt da Banu Ghaniyah, en berber-slekt med røtter i almoravid-dynastiet, med arabisk støtte inntok området i 1184. Deretter lykkes almoravidene, etter flere militære kampanjer 1204–1207, å ta tilbake kontrollen over området, og innsatte hafsidene til å styre.
Maghreb ble da delt i tre muslimske stater, hver av dem styrt av et berber-dynasti. Zayyanidene (Banu Zayyan, også kjent som Abd al-Wadid), med hovedstad i Tlemcen, styrte over mesteparten av det vestlige Algerie; hafsidene (Banu Hafs) styrte det østlige Algerie og Tunisia; marinidene styrte Marokko.
Banu Zayyan etablerte et kongedømme i Tilimsan (Tlemcen) i 1236. Dette ble deretter utfordret, og i perioder holdt av marinidene. På 1400-tallet førte en mislykket ekspansjon østover til at riket ble svekket, for å bli en vasallstat, vekselvis under marinidene i Marokko, hafsidene i Ifriqyia og Aragón i Spania. I 1554 ble kongedømmet Tlemcen et protektorat i det osmanske riket, som deretter avsatte zayyanidene og la landet under Alger.
Hafsidene ble etablert som et rike i 1230, og varte til 1574 – med hovedsete i Tunisia, og med kontroll over deler av det østlige Algerie og Libya, men hadde kontroll vesentlig over kystområdene. For en kort periode var det hafsidiske dynastiet også kalifat for hele den muslimske verden (1258). Dynastiet utvidet handelen med det kristne Europa, blant annet basert på handelsrutene gjennom Sahara, samtidig som pirat-virksomheten tok til.
Hafsidene ble svekket både som følge av interne stridigheter og ved at flere deler av imperiet ble selvstyrt. Det ble utfordret både fra Frankrike og av marinidene i Marokko. Senere ble det presset mellom de rivaliserende maktene Spania og Tyrkia (det osmanske riket). Fra 1535 ble hafsidene i Algerie underlagt Spania, mens tyrkerne tok kontrollen over Tunisia i 1574.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.