Otto Klemperer var en tysk dirigen som ble en av de sentrale dirigentene på midten av 1900-tallet. Klemperer huskes som en ledende operadirigent i Berlin i mellomkrigstiden og særlig som sjefdirigent for Philharmonia Orchestra i London.
Sønnen Werner Klemperer (1920–2000) ble en fremgangsrik skuespiller i amerikansk film og fjernsyn, og på Broadway.
Otto Klemperer var fetter av filologen og forfatteren Victor Klemperer.
Klemperer kom fra en jødisk familie i Breslau (nåværende Wrocław i Polen) og viste seg tidlig som et talent ved pianoet.
Han studerte musikk ved Dr. Hochs konservatorium i Frankfurt am Main og ved Stern-konservatoriet i Berlin; her hadde han Hans Pfitzner og James Kwast som lærere. Det var særlig Kwast som oppmuntret ham til en karriere som musiker.
Klemperer ble kjent med Gustav Mahler, og dennes anbefalinger hjalp ham til engasjementer som dirigent, først ved operaen i Praha. Han assisterte ved urfremførelsen av Mahlers 8. symfoni i München i 1910.
Han samlet erfaringer som operadirigent i Hamburg i 1910–1912, Wuppertal i 1912–1913, Strasbourg i 1914–1917, Köln i 1917–1924 og Wiesbaden i 1924–1927.
Klemperer ble et kjent navn da han var musikksjef for Kroll-Operaen i Berlin i 1927–1931. Etter å ha innledet med Fidelio av Ludwig van Beethoven, kom Klemperer til å lede dette operahuset i en kort storhetstid før det ble nedlagt i 1931. Han samarbeidet med betydelige kunstnere som László Moholy-Nagy, Giorgio de Chirico, Caspar Neher og Gustaf Gründgens, og dirigerte blant annet urpremieren på operaen Neues vom Tage av Paul Hindemith.
Klemperer hadde også dirigentoppgaver ved Berliner Staatsoper. Men da nazistene kom til makten reiste han med sin familie til USA. Her var han engasjert som sjefdirigent for Los Angelesfilharmonien i 1933–1939. Tiden i USA ble imidlertid vanskelig. Klemperer led i perioder av psykisk sykdom, og han fikk ikke de stillingene han ønsket.
Etter andre verdenskrig vendte Klemperer hjem til Europa, hvor hans første engasjement var ved operaen i Budapest. I 1954 ble han sjefdirigent for Philharmonia Orchestra i London, og dette ble et svært vellykket samarbeid. I 1959 fikk han stillingen på livstid og beholdt den til han trakk seg tilbake i 1971.
Med Philharmonia Orchestra gjorde han kritikerroste innspillinger av symfonier av Beethoven, Brahms og Mahler foruten operaer av Mozart og pasjoner og messer av Bach.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.