Otra – Store norske leksikon

Otra ved Bykle.

Lars Mæhlum.

Lisens: CC BY SA 3.0

Otra er en elv i Agder. Med sine 245 km er dette Sørlandets lengste og Norges syvende lengste vassdrag. Otra har utløp fra Sæsvatn (897 moh.) som så vidt ligger i Vinje kommune i Telemark; Sæsvatn har noen mindre tilløp fra sørøstsiden av Flottenuten (1298 moh.) i Vinje. Otra renner sørover gjennom Setesdalen og lengst nede Torridalen og faller i havet i Kristiansand. Den danner flere sjøer, størst er Byglandsfjorden (203–198 moh.) og Kilefjorden (170 moh.). Nedbørfeltet er 3738 km².

Vassdragsmiljø

Otra er anadromt lakseførende i den stilleflytende strekningen mellom Vennesla og Kristiansand, som utgjør ca. 24,5 km med sideelver.

Siste 30 år har årlige fangster av laks og sjøørret i Otra vært fra 1,5 tonn til over 10 tonn (2023). I 2006 ble det fanget 10,7 tonn laks og 150 kg sjøørret. I perioden 2013 til 2022 har fangstene variert fra 6,5 tonn anadrom fisk i elven (2014) til 3 tonn (2016). Andelen laks varierer fra 94,11 prosent (2014) til 98,6 prosent (2018).

I tillegg er deler av Otra-vassdraget (fra Byglandsfjorden) leveområdet for den eneste stasjonæare laksestammen i Sør-Norge, nemlig den småvokste Byglandsbleka (relikt laks).

I årene 1947–1951 ble det fløtt gjennomsnittlig 40 300 m³ tømmer per år i Otra, men tømmerfløtingen er nå opphørt. Vannforurensing fra industriutslipp i Vennesla og sur nedbør var i lengre tid et problem. Nå er hovedbelastningene i vassdraget sur nedbør, vannkraftreguleringer, probelmvekst med krypsiv, forsuring fra sulfidholdige bergarter, forurensing fra diffuse kilder og forurensing fra punktutslipp. Diverse miljøforbedrende tiltak som fullkalking og sanering av industriutslipp, har gitt et bedre vannmiljø i Otra, og gjort at Otra i enkelte år har vært blant de beste laksevassdragene i Norge.

Vannkraft

Øverst i vassdraget er det bygd store reguleringsmagasiner i Vatndalsvatnet (840–700 moh.; 1150 mill. m³ magasinkapasitet), Urevatn (1175–1141 moh.; 400 mill. m³) og Botsvatn (551–495 moh.; 296 mill. m³). I hele vassdraget er det per 2015 bygd ut til sammen 22 små og store kraftstasjoner med en samlet installasjon på 1078 MW i maskininstallasjon og 4258 GWh i midlere årsproduksjon (2015). De største stasjonene er Brokke kraftverk i Valle (330 MW, 1556 GWh), Holen I og II (230 MW, 585 GWh) og Holen III (160 MW, 247 GWh), begge i Bykle, og Steinsfoss kraftverk (110 MW, 542 GWh) i Vennesla.

Navnet

Navnet Otra opptrer også i norrønt. Den vanligste tolkingen av navnet er at det kommer av dyrenavnet oter, enten som sammenligningsnavn, eller fordi otere har hatt tilhold ved elva.

Kart

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Vannmiljøet i Otravassdraget (vann-nett.no)

Litteratur

B. Barlaup (red, 2021). Bleka i Byglandsfjorden 2018-2021 – Status, trusler og anbefalte tiltak. NORCE LFI-rapport nr: 422

Kommentarer (2)

12. august 2017 skrev Robert Omestad

Hei, Jeg ser i bunn av artikkelen om Otra att det sies navnet kommer av dyret Oter. Er dette noe man er helt sikker på, eller er det bare antagelse eller gjetning av nyere dato? Jeg satt nemlig en stund å funderte på dette, og kom til å tenke på att elvene var en gang i tiden hovedveiene i Norge. Spesielt i "Viking" tiden var elvene viktige, men Otra må på den tid ha vært så å si ufarbar på grunn att den bestod mest av farlige fosser og stygge stryk de første milene fra Vigelandsfossen og helt opp til Byglandsfjord. Og der kommer mine tanker inn på om navnet Ot og Ra(a) kunne heller ha noe med beskrivelse av elvas farbarhet å gjøre, nemlig att Otra var Åt Ra(a), altså samme som gjenstridig (rå mot den som ville på elva Ot-Ra(a) ÅtRa(a) ville fare? Navnet er nok flere tusen år gammelt, og mange norske navn har nettopp opphav i naturen og fenomener på stedet. Men denne er kanskje litt vanskelig da det så absolutt kan være både og, altså ei elv med meget Ot(e)r og Ordene "Åt" og Raa? Hilsen Robert Omestad

13. august 2017 svarte Geir Thorsnæs

Takk for innspill. Tolkingen av navnet er hentet fra Norsk Stadnamnleksikon, 4. utgave, 4. opplag (2015). Ettersom navneforklaringen i Otra-artikkelen var svært knapp, har jeg i kjølvannet av kommentaren utvidet den noe. I tillegg til ditt forslag er det for øvrig lagt frem andre, mindre sannsynlige tolkinger, blant annet 'den vassrike',men jeg har valgt å utelate dette i artikkelen. Hilsen Geir Thorsnæs

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Aust-Agder

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt