Vennesla

Berggrunnen består overveiende av grunnfjellsgneis, og terrenget er kupert med smådaler og lyngkledde heier som når 343 meter over havet (Røsehei) øst for Otra og 500 meter over havet (Oksla) nær grensen til Lindesnes i nordvest.

I sørvest utvider Otradalen seg til sletter og sandmoer, men i kommunen som helhet er det sparsomt med dyrket jord, bare vel tre prosent av totalarealet. Til sammenligning er 79 prosent av arealet skog og seks prosent elver og vann.

Kaldeste månederjanuar og februar med normal på 0,2 °C, og varmeste måned er juli med normal på 16,6 °C. Mest nedbør er det i oktober med normal på 169,7 millimeter og minst er det i april med normal på 64,7 millimeter. Målingene er gjort ved Sola målestasjon.

Bosetningen er i særlig grad konsentrert til Otras dalføre i sørvest, nær grensen til Kristiansand. Her ligger tettstedet og administrasjonssenteret Vennesla som omfatter Venneslamoen, Moseidmoen, Hunsfoss, Vikeland og Kvarstein i Vennesla, samt Mosby i Kristiansand. Den sterke konsentrasjonen av kommunens bosetting til de sørvestre områdene illustreres ved at de tidligere kommunene Øvrebø og Hægeland bare har 22 prosent av kommunens befolkning på 76 prosent av arealet (2019).

Folketallet i kommunen har økt i hele etterkrigstiden og ble fordoblet i årene 1946–2011 (med uendrede grenser). I tiårsperioden 2010–2020 økte folkemengden i Vennesla med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 0,9 prosent i fylket som helhet. Den betydelige befolkningsveksten i kommunen skyldes både nærheten til Kristiansand og veksten i tallet på arbeidsplasser lokalt.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fire tettsteder i Vennesla. Tettstedene er til sammen 7,1 km², og omfatter 2 prosent av arealet i kommunen.

Kommunen har en mer enn 100-årig industrihistorie knyttet til utnyttingen av vannkraften fra Otra. Fra å være et ensidig industristed, har utviklingen gått i retning av mangfold, blant annet på grunn av nærheten til Kristiansand. Vennesla er i dag en betydelig industrikommune; 11 prosent av arbeidsplassene i kommunen er i industri, 25 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2019).

Industrien i kommunen er svært variert. Siden Hunsfos Fabrikker AS gikk konkurs i 2011, er viktigste bransje trelast-/trevareindustri som sammen med møbelindustri har 41 prosent av industriens ansatte. Verkstedindustrien er en annen viktig industribransje med 28 prosent (blant annet Reber Schindler Heis A/S, Norges største heisbedrift), likeledes kjemisk og farmasøytisk industri (blant annet Norgesplaster AS) med 14 prosent av de industriansatte (2019). Ellers merkes produksjonen av superren aluminium ved Vigeland Metal Refinery AS, en viktig produsent av slik aluminium på verdensmarkedet. Dette er eneste bedrift i metallindustrien i Vennesla og sysselsetter fem prosent av industriens ansatte i kommunen (2019).

Jordbruket utgjør elleve prosent av arbeidsplassene i Vennesla. I denne næringen er husdyrholdet viktigst, særlig melkeproduksjon. Det er også et betydelig hønsehold i kommunen. Skogbruket er viktig i Vennesla. og det ble i 2020 avvirket 27 500 kubikkmeter tømmer. Svært mye av tømmeret går til industrien.

Vennesla er kommunen med sjette størst vannkraftproduksjon i Agder, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 876 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Steinsfoss (i drift fra 1957), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Vigelandsfoss (1973) og Hunsfoss (1964). Å Energi Vannkraft er hovedeier av rundt åtti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Hydro Rein med rundt en femtedel.

I 2019 hadde 57 prosent av yrkestakerne i Vennesla arbeid utenfor kommunen, 46 prosent i Kristiansand (etter grensene fra 2020) og tre prosent både i de fem setesdalskommunene samlet og i agderkommunene øst for Vennesla samlet.

Riksvei 9 fra Kristiansand går gjennom Venneslas vestre del til Setesdal og over fjellet til Haukeligrend. Fra denne tar fylkesvei 462 av i Hægeland og fører vestover til Bjelland i Mandalen, og fra Skarpengland lenger sør tar fylkesvei 454 av vestover via Øvrebø til Stupstad i Kristiansand. Fylkesvei 454 går også østover fra Skarpengland til kommunesenteret. Endelig fører fylkesvei 405 fra riksvei 9 i Mosby i Kristiansand langs Otra gjennom Vennesla tettsted og østover til Vegusdal i Birkenes.

Vennesla stasjon har faste stopp for regiontogene på Sørlandsbanen. Den tidligere knutepunktstasjonen Grovane var utgangspunkt for Setesdalsbanen i perioden 1938–1962.

Vennesla hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Knutepunkt Sørlandet sammen med Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen og Søgne.

Vennesla kommune tilsvarer de tre soknene Hægeland, Vennesla og Øvrebø i Otredal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vennesla til Mandal fogderi i Lister og Mandals amt.

På gården Mushom fant man i 1929 en ski, «Øvrebø-skien», som lenge ble betraktet som landets eldste (over 2500 år gammel), men nye dateringer har vist at den ikke er eldre enn rundt 500 år.

Setesdalsbanen, som ble åpnet i 1896, trafikkerte strekningen Kristiansand–Byglandsfjord. Fra 1938, da Sørlandsbanen ble åpnet til Kristiansand, ble Grovane utgangspunkt for banen. Setesdalsbanen ble nedlagt i 1962, men er gjenoppstått som museumsjernbane mellom Grovane og Røyknes, og inngår i Vest-Agder-museet.

Vigeland hovedgård er vernet, her finnes et senter for kunst og brukskunst. Bommen Elvemuseum på Drivenes ligger vest for Venneslafjorden.

Kommunevåpenet (vedtatt i 1971) har stiliserte trestammer, tre «elver» og to tannhjul, alt i gull, mot en rød bakgrunn; motivet henspiller på skogsdrift, elven Otra og industri.

Navnet Vennesla er norrønt Vendilslá, av vendill, ‘liten, myk kvist’ og lá, ‘sumpvann’. Kan være brukt om Venneslafjorden som gjennomløpes av Otra og har flere kroker.

• Vennesla – tettsted
• Agder
• Norges geografi

• Vennesla kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Vennesla
• Miljødirektoratets naturbase, Vennesla

• Tveite, Stein: Vennesla, 1956–1986, to bind