Lufthavnen ble etablert på grunnen til Fornebu Hovedgård. I middelalderen tilhørte Fornebu Hovedøya Kloster, men på slutten av 1700-tallet ble den solgt ut i privat eie. Flere eiere har opp gjennom årene hatt Fornebu som hjem, inntil driften ble trappet ned som følge av planene og påfølgende oppstart av den nye hovedflyplassen.
Da man skulle finne en erstatning for sjøflyhavnen på Gressholmen og lufthavnen på Kjeller, falt valget på Fornebulandet. Den sammensatte flyplasskomiteen valgte området, som følge av at det her var enkelt å kombinere landbasert og sjøbasert luftfart. Kommunen kjøpte et område på 900 mål, hvorav 350 mål skulle brukes til flyplassen. Fem år senere, i 1939, sto Norges nye hovedflyplass ferdig, klar til å ta imot reisende fra inn- og utland.
1. juni 1939 ble lufthavnen offisielt åpnet som en kombinert land- og sjøflyplass. Lufthavnen hadde da to rullebaner – en langbane langs Storøya på 800 meter, og en tverrbane sørover fra Oksenøya på 700 meter.
Under den andre verdenskrig overtok okkupasjonsmakten lufthavnen, og hovedbanen ble da utvidet til 1200 meters lengde. All sivil trafikk var innstilt ved Fornebu i 1940 til 1946.
Under oppstarten i 1939 var Fornebu kun utrustet med relativt enkel infrastruktur. Etter andre verdenskrig ble ulike planer satt ut i livet, og flyplassen ble oppgradert i forhold til trafikkutviklingen og behovene til de nye flytypene som kom. Først ble tverrbanen (nord/syd) utvidet til 1600 meter, og deretter til 1800 meter, som den nådde vinteren 1952–1953. Denne utvidelsen medførte at mesteparten av Koksa Gård forsvant. I samme periode var hovedbanen (øst/vest) forlenget til 1800 meters lengde, noe som førte til at Storøya gård og flere villaer ble fjernet.
I 1957 foreslo flyplasskommisjonen å utvide tverrbanen til 3300 meter, og hovedbanen til 2150 meter. Flere enheter, blant annet Akershus fylkesting, gikk i mot disse planene, men tverrbanen ble flyttet noe lenger mot sør, inn mot Langodden, og utvidet til 2200 meter. Denne ble i fornyet lengde tatt i bruk i 1962.
I forbindelse med denne utvidelsen ble det også bygget nytt terminalbygg. Dette sto ferdig i 1963 og ble satt i drift i 1964. Bygningen var tegnet av arkitekt Odd Nansen, som var sønn av polfarer Fridtjof Nansen, og som hadde vokst opp bare et steinkast fra lufthavnen. Terminalen ble utsmykket med veggdekorasjoner av Kai Fjell og Snorre Andersen. Den hadde to fløyer for innenrikstrafikk, og én for utenriks.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.