[go: up one dir, main page]

Terminalbygning
Terminal Fornebu, med SAS DC-9 i front
Oslo lufthavn, Fornebu
Fra åpningen av Oslo lufthavn, Fornebu, 1. juni 1939. På bildet ses blant annet et DC-2 passasjerfly fra KLM.
Av /digitaltmuseum.no.
Lisens: CC BY SA 3.0

Oslo lufthavn, Fornebu var tidligere en sivil og militær lufthavn i Bærum kommune. Lufthavnen ble tatt i bruk 1. juni 1939 og stengte 7. oktober 1998.

Fornebu var utstyrt med to rullebaner, i kryss. Som hovedregel var det kun den lengste banen på 2370 meter som var i bruk. Dersom værforholdene tilsa kraftig sidevind, tok man også i bruk tverrbanen på 1800 meter.

Det var flere norske flyselskap som hadde sin hovedbase og administrasjon på Fornebu. Både Fred Olsens flyselskap, SAS, Braathens SAFE og Widerøe hadde kontorer og tekniske baser ved lufthavnen, og fremdeles er det flyselskaper som har beholdt sin administrasjon i flyplassområdet.

I dag benyttes terminalbygningen til næringshagen og kunnskapsparken IT-Fornebu.

Historie

Oslo lufthavn, Fornebu

Fornebu

Av /Delphin/Rigmor Dahl/Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 3.0
Innvendig Fornebu
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Lufthavnen ble etablert på grunnen til Fornebu Hovedgård. I middelalderen tilhørte Fornebu Hovedøya Kloster, men på slutten av 1700-tallet ble den solgt ut i privat eie. Flere eiere har opp gjennom årene hatt Fornebu som hjem, inntil driften ble trappet ned som følge av planene og påfølgende oppstart av den nye hovedflyplassen.

Da man skulle finne en erstatning for sjøflyhavnen på Gressholmen og lufthavnen på Kjeller, falt valget på Fornebulandet. Den sammensatte flyplasskomiteen valgte området, som følge av at det her var enkelt å kombinere landbasert og sjøbasert luftfart. Kommunen kjøpte et område på 900 mål, hvorav 350 mål skulle brukes til flyplassen. Fem år senere, i 1939, sto Norges nye hovedflyplass ferdig, klar til å ta imot reisende fra inn- og utland.

1. juni 1939 ble lufthavnen offisielt åpnet som en kombinert land- og sjøflyplass. Lufthavnen hadde da to rullebaner – en langbane langs Storøya på 800 meter, og en tverrbane sørover fra Oksenøya på 700 meter.

Under den andre verdenskrig overtok okkupasjonsmakten lufthavnen, og hovedbanen ble da utvidet til 1200 meters lengde. All sivil trafikk var innstilt ved Fornebu i 1940 til 1946.

Under oppstarten i 1939 var Fornebu kun utrustet med relativt enkel infrastruktur. Etter andre verdenskrig ble ulike planer satt ut i livet, og flyplassen ble oppgradert i forhold til trafikkutviklingen og behovene til de nye flytypene som kom. Først ble tverrbanen (nord/syd) utvidet til 1600 meter, og deretter til 1800 meter, som den nådde vinteren 1952–1953. Denne utvidelsen medførte at mesteparten av Koksa Gård forsvant. I samme periode var hovedbanen (øst/vest) forlenget til 1800 meters lengde, noe som førte til at Storøya gård og flere villaer ble fjernet.

I 1957 foreslo flyplasskommisjonen å utvide tverrbanen til 3300 meter, og hovedbanen til 2150 meter. Flere enheter, blant annet Akershus fylkesting, gikk i mot disse planene, men tverrbanen ble flyttet noe lenger mot sør, inn mot Langodden, og utvidet til 2200 meter. Denne ble i fornyet lengde tatt i bruk i 1962.

I forbindelse med denne utvidelsen ble det også bygget nytt terminalbygg. Dette sto ferdig i 1963 og ble satt i drift i 1964. Bygningen var tegnet av arkitekt Odd Nansen, som var sønn av polfarer Fridtjof Nansen, og som hadde vokst opp bare et steinkast fra lufthavnen. Terminalen ble utsmykket med veggdekorasjoner av Kai Fjell og Snorre Andersen. Den hadde to fløyer for innenrikstrafikk, og én for utenriks.

Mot nedleggelse

Med utvidelsene av rullebaner og terminalbygg på 1960-tallet, økte også trafikken betydelig. Det ble etter hvert klart at lufthavnen på sikt burde erstattes, som følge av kommende kapasitetsutfordringer ved økt trafikk.

I tillegg til dette var luftfarten – både i Norge og internasjonalt – inne i en modernisering, og behovene for effektive tekniske løsninger presset seg fram.

Fornebu var en liten lufthavn i internasjonal målestokk, og sånn den var plassert hadde den begrensede muligheter for videre utvidelse. Det at lufthavnen lå nært opp til boligområder og bebyggelse førte til at en utvidelse ikke var praktisk gjennomførbar eller ønskelig. Med økt trafikk fulgte det også økte støyproblemer for innbyggerne i Bærum og Oslo.

Det var ikke bare lufthavnområdet som var for lite. Eksterne områder var også vurdert som for begrenset til å kunne tåle en utvidelse, for eksempel for å oppfylle behovet for parkeringsplasser, tilkomstvei og kollektivtrafikk. Myndighetene begynte derfor å lete etter mulige lokasjoner for en ny hovedflyplass for Oslo og Østlandsområdet. De ønsket at det skulle bygges en hovedflyplass som hadde tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtidens krav, både innen innenriks- og internasjonal trafikk. Til slutt falt valget på Gardermoen.

Fornebu lufthavn ble nedlagt 7. oktober 1998, da Oslo Lufthavn Gardermoen tok over som hovedflyplass for Østlandsområdet.

Ulykker og hendelser

  • 23. desember 1972 – Fokker F-28 Fellowship fra Braathens SAFE styrtet i Asker under innflyging til Fornebu. 40 personer omkom i ulykken, og fem overlevde.
  • 14. april 1963 – Islandsk passasjerfly fra København styrtet på Nesøya ved Asker under innflyging. Alle 12 ombord omkom.
  • November 1949 – Douglas C-47 Skytrain fra selskapet Aero Holland styrtet ved Hurum, på innflyging til Fornebu. Flyet kom fra Belgia med jødiske barn på vinterferie. 34 personer omkom, mens én overlevde.
  • 22. mai 1946 – Rutefly mellom Oslo og Stockholm styrtet like etter avgang. 13 personer omkom.
  • 1943 – Tysk fly som skulle frakte offiserer til Finland og Finnmark, styrtet i tett tåke ved Voksenkollen, etter avgang fra Fornebu. Flere personer omkom.
  • 2. juli 1942 – Tysk Dornier DO-17 på vei fra Gardermoen til Fornebu styrtet i tett tåke ved Hansakollen. Tre personer omkom.
  • 14. april 1940 – Tysk JU 52 transportfly krasjlandet i tåke ved Klekkenputten (i dag Svarttjern). Flyet var under innflyging til Fornebu etter å ha deltatt i en aksjon ved Dombås, hvor tyskerne forsøkte å ta kongen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg