Transport har flere negative miljøvirkninger. De viktigste er knyttet til lokal luftforurensning, klimagassutslipp, støy, køer, trafikkulykker, slitasje på transportinfrastrukturen og forringelse av omgivelser og natur. Noen av virkningene er kortvarige og lokale, for eksempel støy, mens andre har lang tidsmessig og stor geografisk utbredelse, for eksempel utslipp av klimagasser.
Norge har, sammen med mange andre land, gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til å redusere egne utslipp av klimagasser. Reduksjonene skal blant annet tas i transportsektoren. Å gjøre transportvirksomhet mer miljøvennlig kan skje på flere måter. For det første kan vi benytte transportmidler som slipper ut mindre eller ingen klimagasser og annen forurensning. For det andre kan vi i større grad bruke miljøvennlige transportformer som sykkel, trikk, jernbane og annen kollektivtransport. Endelig kan vi planlegge samfunnet slik at behovet for transport av varer og mennesker reduseres.
Ett av hovedmålene i Nasjonal transportplan 2025–2036 er at transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslippene, redusere miljøskadelige virkninger av transport og oppfylle nasjonale mål og de internasjonale forpliktelsene Norge har på helse- og miljøområdet. Transportsektoren innenlands, inklusive fiskebåter og anleggsmaskiner, slapp i 2022 ut 16,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Dette utgjorde om lag en tredel av Norges totale klimagassutslipp. Se figur 1.
Veitrafikken er den tredje viktigste kilden til klimagassutslipp etter olje- og gassvirksomheten og industrien, og utgjør den klart største kilden til utslipp av klimagasser fra transportsektoren i Norge. Selv om utslippene fra veitrafikken har gått noe ned de siste årene, utgjorde utslipp fra veitrafikken i 2022 cirka 53 prosent av totale innenlandske klimagassutslipp fra transportmidler og om lag 18 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Teknologiske forbedringer av motorene fører til at energiforbruk og utslipp vokser mindre enn transportarbeidet målt i personkilometer.
Fremover forventes det at batterielektrisk fremdrift blir dominerende for veitransport, mens sjøtransport vil kunne benytte mer enn én energibærer gjennom ulike hybride løsninger der energi fra både batterier og hydrogen er aktuelle. For flytransport foregår det teknologiutvikling både knyttet til helelektriske små fly for korte strekninger og litt større hybridelektriske fly for lengre strekninger der hydrogen benyttes som drivstoff. For de største flyene og de lengste flygningene er nok bærekraftig flydrivstoff (SAF) det eneste fossilfrie alternativet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.