OMV

Etter andre verdenskrig ble Østerrike delt i en sovjetisk og en vestalliert okkupasjonssone. I den sovjetiske okkupasjonssonen i Østerrike ble det startet et oljeselskap med navnet Sowjetische Mineralölverwaltung. I 1955 ble Østerrike på ny en selvstendig stat. Både vestmaktene og Sovjetunionen trakk seg ut av landet. Det tidligere sovjetiske selskapet ble i 1956 fundamentet for ett nasjonal østerriksk oljeselskap som var statseid, men organisert som et aksjeselskap. I 1960 startet selskapet et raffineri nært Wien og i 1968 ble den første kontrakten med levering av gass fra Sovjetunionen undertegnet.

Landet fulgte en nøytralitetslinje som gjorde at de handlet både med land i den kommunistiske Warszawapakten og landene i vest som var med i den vestlige forsvarsalliansen NATO. En del av petroleumsproduktene kom med transport opp elven Donau som var kontrollert av de kommunistiske landene. Andre deler kom med jernbanenettet både fra øst og vest.

Det østerrikske gassnettet, som er eid av OMV, har vært viktig for distribusjon av gass fra Russland til resten av Europa. Utviklingen av nye gass rør gjennom Østersjøen og over Svartehavet kan komme til å endre dette.

I slutten av oktober 2013 inngikk OMV en avtale med Statoil (nå Equinor) om deltakelsen i olje- og gassfelt i norsk og britisk sektor. Avtalen på 2,65 milliarder US Dollar var den hittil største som OMV hadde inngått. OMV er med på lisenser i feltene Aasta Hansteen, , Gudrun og Gullfaks.

OMV har hatt eierandeler i petrokjemikonsernet Borealis som blant annet drev petrokjemisk industri på Bamble med plastproduksjon. Anlegget ble overtatt av det britiske selskapet Ineos i 2007.

I 1987 ble selskapet delprivatisert med en 15 prosent privat aksjeandel. Selskapet ble dermed det første statsselskap i Østerrike som åpnet for privatisering. Store oppkjøp, lete- og utviklingskostnader førte til øket kapital behov. OMV utvidet aksjekapitalen slik at 50 prosent av aksjene i selskapet ble tilgjengelig for markedet. De to største eierne av OMV er i 2020 den østerrikske stat med cirka 30 prosent eierandel og det Abu Dhabi baserte selskapet Mubadala Petroleum and Petrochemicals Holding Company med 25 prosent.

Selskapet kjøpte seg inn det petrokjemiske selskapet Borealis med en 25 prosent andel i 1998. I 2005 ble selskapet helt kjøpt opp av OMV sammen med det petrokjemiske selskapet IPIC.

Etter at de kommunistiske regimene ble avviklet i Øst-Europa har OMV startet virksomhet i landene. Dette har delvis skjedd ved oppkjøp slik som når OMV kjøpte 10 prosent av det ungarske selskapet MOL. Etter oppkjøpet av 51 prosent av det rumenske olje- og gass selskapet Petrom i 2004 har OMV hatt en dominerende markedsandel i Øst-Europa.

I 2012 ble det gjort et stort gassfunn i Neptun feltet i rumensk sektor i Svartehavet. Funnet er det hittil største som er i et felt som OMV operer.

Selskapets dominerende posisjon førte også til motstand. I 2006 hadde selskapet planer om å slå seg sammen med det østerrikske elektrisitet selskapet, men dette ble stoppet av det østerrikske parlamentet. I 2008 forsøkte OMV å få kontroll over det ungarske selskapet MOL, men også dette stoppet på grunn av politisk motstand og fordi Europa kommisjonen satte harde vilkår. Resultatet ble at OMV solgte sin andel i det ungarske selskapet. Det politiske motstanden skyldtes at man var redd for at selskapet var i ferd med å få en monopol situasjon og frykt for at nasjonale selskap ville bli borte.

Oppkjøpet av det rumenske selskapet Petrom ble også kritisert. Dels var kritikken begrunnet i at det det var hemmelige deler ved avtalen rundt oppkjøpet, dels fordi mange i Romania mente prisen for selskapet var satt kunstig lavt og dels fordi selskapet ble anklaget for å opparbeide seg et monopol der de kunne diktere priser.

Selskapet driver produksjon av biodrivstoff, etanol og hydrogen og er med i teknisk utvikling i bruk av slike drivstoff blant annet med det tyske industrikonsernet Daimler, Volvo i Sverige og Shell. OMV profilerer seg som et energiselskap som aktivt forsøker å utvikle alternative energiformer.

Ekspansjonen var også på det tyrkisk marked der OMV i 2006 kjøpte 34 prosent av det tyrkiske selskapet Petrol Ofsi. Selskapet kjøpte seg senere ytterligere opp i 2010 slik at de fikk eierskapsan del på 97,5 prosent og i 2015 100 prosent. To år senere solgte selskapet Petrol Ofsi til Vitol gruppen.

OMV har sammen med selskapene Lundin og Petronas boret etter olje i Sudan i perioden 1997 til 2003. Menneskerettighetsorganisasjonen European Coalition on Oil in Sudan (ECOS) har anklaget oljeselskapene i å være delaktige i alvorlige krigsforbrytelser og brudd på menneskerettigheter. I Sverige er prosessen mot Lundin pågående, men anklagemyndighetene har gitt beskjed om selskapet vil bli bøtelagt og saken brakt for retten. Svenske domstoler kan ikke reise sak mot OMV, men saken vil også bli diskutert i forhold til menneskerettigheter internasjonalt og kan derfor få konsekvenser også for OMV. Siden OMV er et delvis statskontrollert selskap kan saken bety at saken også får konsekvenser for Østerrike.

I 2019 foretok OMV prøveboringer utenfor Otago i New Zealand. Boringene ble møtt med store protester og en miljøorganisasjon foretok en aksjon og okkupasjon av ett forsyningsfartøy. Det var en ny aksjon i mars 2020.

I likhet med andre store olje- og gass selskap profilerer OMV seg som ett energiselskap som i økende grad satser på alternative energiformer. Selskapet er imidlertid også tungt inne i olje- og gassleting og produksjon. Negativ publisitet på grunn virksomhet i politisk vanskelige områder samt miljøsensitive områder har vært en stor belastning for selskapet. Det kan føre til både at det blir lagt politiske begrensninger på selskapet og at det trekker seg ut av enkelte områder.

• Østerrike
• Petroleum
• Petroleum – historikk
• Lundin
• Equinor
• Menneskerettigheter

• Borealis i Bamble formelt overtatt av Ineos
• Central European Gas Hub (CEGH)
• ECOS European Coalition on Oil in Sudan
• Gas Connect Austria
• Ineos Bamble
• OMV
• OMV – Norge
• Wien børs OMV AG
• Østerrike Stats fond (ÖBAG)

• Economic Commission for Europe (2017). European Gas Market Develops. Brussels: Economic Commission for Europe
• Gustafson, Thane (2020). The Bridge: Natural Gas in Redivided Europe. Harvard: Harvard University Press