Norwegian Medical Company/Saudi-Arabia

Med henvisning til FN-resolusjon nr. 678 (1990) anmodet Storbritannia bilateralt Norge om å stille en medisinsk enhet med kirurgisk kapasitet til disposisjon for behandling av sårede under den planlagte militære operasjonen mot Irak.

Den norske regjeringen definerte kompaniet som et bidrag til å bistå den flernasjonale styrken i gjennomføring av resolusjon nr. 678. Norske styrkebidrag skulle derimot ikke delta i stridshandlinger. Sykehuset var forutsatt brukt i bakre rekker og aldri nærmere fronten enn 160 kilometer. En eventuell flytting måtte godkjennes av norske myndigheter.

Norske myndigheter besluttet å stille et sanitetskompani, hvor sammensettingen kunne tilpasses endrede behov i innsatsområdet. Oppsetningen på 227 personer var, foruten å bemanne det lette feltsykehuset, fordelt blant annet på en sykebiltropp, et utrykningslag, et hygienelag og et sanitetsmateriellag som støtte. Kompaniet besto videre en ABC-vernetropp og en militærpoliti- (MP-) gruppe.

Sykehuset besto av mottaksavdeling, akuttavdeling, røntgenavdeling, operasjonsavdeling, pleieavdeling og laboratorieavdeling samt tre kirurgiske lag. Det hadde 60 senger og var pålagt å kunne ta imot åtte pasienter av prioritet 2 og 3 hvert 90. minutt. Pleiekapasiteten var nedprioritert til fordel for behandlingskapasitet, særlig kirurgisk kapasitet; pleietrengende pasienter skulle transporteres til større sykehus – i Saudi-Arabia eller Europa. Feltsykehuset var noe forsterket i forhold til vanlig oppsetting, blant annet med et ekstra kirurgisk lag. Kompaniet var forutsatt å operere i henhold til Genévekonvensjonene og dermed ta hånd om alle skadde.

Stasjonert som en bakre sanitetsinstallasjon ble sykehuset ikke definert som del av angrepsstyrken. Kompaniet var under norsk kommando og kontroll, mens den taktiske kontrollen var under den stedlige britiske sanitetskommando. Den norske deltakelsen ble regulert gjennom egne avtaler med Storbritannia samt med Saudi-Arabia som vertsland. Øverstkommanderende for de britiske styrkene var general Sir Peter de la Billiere.

NorMedCoy/SA hadde normal bevæpning for vakt- og sikring; den britiske styrken hadde ansvar for å beskytte det norske personellet.

NorMedCoy/SA skulle primært gi sanitetsstøtte til de britiske styrkene som opererte i Sør-Irak under Operation Desert Storm, så vel som yte medisinsk bistand til andre sårede.

Avdelingen hadde innledningsvis lite å gjøre, men fikk i siste fase av operasjonen stor pågang, og behandlet totalt 204 sengepasienter og hadde 397 polikliniske tilfeller. Flere av disse var irakiske krigsfanger. Etter hvert som den militære kampanjen utviklet seg i Irak, viste det seg at behovet for den kirurgiske kapasiteten var mindre enn antatt, særlig fordi den allierte bakkeoperasjonen – Operation Desert Sabre, iverksatt fra 24. februar – gikk raskere og møtte mindre motstand enn forventet. Antall sårede ble derfor langt mindre enn hva det ble planlagt for.

Under avslutningen og tilbaketrekningen av mer enn 30.000 britiske soldater i perioden 7. mars 1991 til 2. april 1991 fikk NorMedCoy eneansvar for sanitetstjenesten i området.

Sanitetskompaniet ble overført til Saudi-Arabia fra 4. februar, etter at et forparti ankom operasjonsområdet 30. januar – og var operativt fra 10. februar til 6. april 1991. Det returnerte til Norge i perioden 10.–20. april. Kompanisjef var oberstløytnant Sigurd Mygland.

Operasjonen ble utført i et situasjon med stor usikkerhet knyttet til krigens gang, og særlig til Iraks eventuelle bruk av bakteriologiske eller kjemiske stridsmidler, samt Scud-missiler. Flere slike ble skutt over kompaniets leir, Camp Viking.

En del av personellet ble overført fra tjenesten i Saudi-Arabia til den nye observatørstyrken som ble opprettet i mars 1991 for å overvåke våpenhvilen som følge av Golfkrigen – United Nations Iraq–Kuwait Observation Mission (UNIKOM) – der de etablerte den norske styrkens sanitetselementet (Normedunit).

Ved utlysning til tjenesten i Saudi-Arabia var det stor interesse, ikke minst fra FN-veteraner. Hele 90 prosent av personellet hadde vært i FN-tjeneste tidligere, de fleste i United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL). En vesentlig del av personellet og materiellet tilhørte Forsvarets beredskapsstyrke øremerket FN-tjeneste. I alt tjenestegjorde 232 personer ved NorMedCoy/SA.

• Golf-krigene
• internasjonale operasjoner