Machiavelli regnes også som den moderne militærteoriens far, og grunnleggeren av fagområdet War and Society. Hans verk Krigskunst, det eneste av hans verker som ble utgitt mens han levde, fikk stor utbredelse i hans samtid og fikk betydelig innflytelse på senere militærteoretikere som Fredrik den store, Clausewitz og Jomini. Thomas Jefferson hadde Krigskunst i sitt bibliotek, og under krigen mot Storbritannia i 1812 ble den utgitt i en egen amerikansk utgave.
Det grunnleggende i Machiavellis militærteori er hans forståelse av krigens vesen og av det militæres innflytelse på samfunnets utforming. Dette er ideer som har gyldighet langt ut over Machiavellis egen tid. Vi finner dem igjen blant annet hos Karl von Clausewitz, som skrev under inntrykk av Napoleonskrigene, hvor organiseringen av det militære og måten krig ble utkjempet var annerledes enn i renessansens Italia.
Machiavellis militærteori tar utgangspunkt i antikken og hans studier av forfattere som Titus Livius, Polybius, Vegetius og Julius Cæsar. Hans første sentrale tese, som han utledet fra studiet av Romas kriger, var at ansvaret for forsvaret av staten ikke tilhørte en snever elite, men alle statens borgere. Leiesoldater måtte erstattes av bystatens egen folkebevæpning. Dette var den eneste måten staten kunne disponere over en effektiv militærmakt som ikke ødela dens finanser og ikke truet den frihetlige forfatningen. Machiavelli regnes derfor som opphavsmann til ideen om moderne verneplikt. Den ble imidlertid ikke realisert i hans tid og ble ikke en realitet før med den franske revolusjon.
I Krigskunst drøfter Machiavelli hvilke taktiske formasjoner som er mest hensiktsmessige og hvordan de bør trenes og plasseres. Her er hovedinspirasjonen Vegetius. Machiavellis militære teorier fikk en viss betydning for de reformatorene på 1500- og 1600-tallet som la vekt på drill og disiplin i soldatopplæringen, som Maurits av Nassau. Vel så viktig var det at Machiavelli tok utgangspunkt i de romerske legionene, det felles ideal alle på denne tiden forsøkte å ta lærdom av.
Machiavelli var blant de første som forsto det moderne stassystemets iboende konfliktpotensiale. Fordi statens evne til å overleve beror på hærens stridsevne, må dens politiske institusjoner være utformet slik at de legger forholdene til rette for et effektivt militærvesen. Dette er den ene av to teser som går igjen i både Krigskunst, Fyrsten og Discorsi. Den andre tesen går ut på at formålet med krigen er å få fienden til å underkaste seg din vilje. Et militært felttog må derfor være en planlagt operasjon under enhetlig kommando og som kulminerer i et avgjørende slag. Begge teser er sentrale også hos Clausewitz, som satte Machiavellis militærteori høyt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.