Portugals historie som sjøfartsnasjon og tidligere kolonimakt har gjort at mange musikalske impulser har nådd landet. Kunstmusiken har vært påvirket av sentrale europeiske strømninger. Fado er den mest kjente sjangeren fra Portugal.
Musikk i Portugal
Fado er en portugisisk sangsjanger som tradisjonelt framføres til akkompagnement av luttinstrumentet guitarra portuguesa. Formen er kjent fra begynnelsen av 1800-tallet.
Amalia Rodrigues var en legendarisk fadosanger, kjent som Dronningen av fado.
Folkemusikk
Folkemusikken i Portugal inneholder et mangfold av former og uttrykk, der impulser fra Afrika, Latinamerika og Asia er vevd inn i en europeisk ramme. Modas er en gammel form med verdslige og åndelige sanger som ofte framføres tostemmig. Blant de tradisjonelle folkeinstrumentene er trekkspill, sekkepipe (gaita), tromme (tamboril), gjeterfløyte (flauta pastoril) og det lille strengeinstrumentet cavaquinho.
Fado
Sangformen fado har røtter i folkemusikken, men har også utviklet seg til en profesjonnell kunstform med nasjonal betydning. Sjangeren oppsto tidlig på 1800-tallet i Lisboa. Fado betyr skjebne, og sangen knyttes gjerne til det portugisiske begrepet saudade som handler om lengsel og nostalgi. Fadosang akkompagneres av luttinstrumentet guitarra portuguesa, og i tillegg ofte vanlig gitar.
Kunstmusikk
Portugal har en betydelig operatradisjon. Operahuset Teatro Nacional de São Carlos i Lisboa ble bygget i 1793.
Den første musikken man har historisk dokumentert i Portugal er trubadursangen fra 1200-tallet. Duarte Lobo (cirka 1565–1646) var en av de første som skrev store polyfone vokalverker, og Manuel Coelho (cirka 1583–1623) ga ut en viktig samling orgelmusikk. Mye av den eldre portugisiske musikken gikk tapt da flere store arkiver ble ødelagt under jordskjelvet i 1755.
Etter 1700 ble musikken sterkt påvirket av italienere, blant annet Domenico Scarlatti (1685–1757), som oppholdt seg ved hoffet i Lisboa og ble et forbilde. For eksempel skrev José de Seixas (1704–1742) hundrer av «klaversonater» i Scarlatti-stil. Enda sterkere ble kanskje den italienske innflytelsen innen operaen, ved at napolitansk operastil ble dominerende helt inn på 1800-tallet. Landets største operakomponist, Marcos Portugal (1762–1830), holdt seg overveiende til denne stilarten. João Domingos Bomtempo (1775–1840), som var Portugals første symfoniker, skrev orkester- og kammermusikk i nærmest wienerklassisk stil.
På 1800-tallet ble komponistene påvirket av den nasjonalromantiske retningen, og på 1900-tallet merkes innflytelse både fra impresjonismen og nyere stilarter. Den best kjente komponisten på denne tiden er José Vianna da Motta (1868–1948), som særlig var opptatt av nasjonalismen i musikken, og er blitt kalt den nyere portugisiske musikkens far. Noen kjente komponister senere på 1900–tallet er Ruy Coelho (1889–1986), Luiz de Freitas Branco (1890–1955) og Frederico de Freitas (1902–1980). Filipe Pires (1934–2015), Jorge Peixinho (1940–1995) og Álvaro Cassuto (født i 1938) har komponert seriell og elektronisk musikk.
Det finnes musikkonservatorier i blant annet Lisboa og Porto. Siden 1960 har stiftelsen Fundação Calouste Gulbenkian hatt stor betydning for musikklivet, blant annet gjennom sitt orkester, Orquestra Gulbenkian, som holder til i Lisboa. I Lisboa finnes også orkestrene Orquestra Metropolitana de Lisboa og Orquestra Sinfónica Portuguesa, koret Polyphonia og operaen Teatro Nacional de São Carlos (grunnlagt i 1793).
Populærmusikk
Portugisisk EDM var populært internasjonalt rundt år 2000, da Rui da Silva ble den første portugiseren på de engelske hitlistene. Ellers finnes artister innen sjangre som hiphop, slager, jazz og heavy metal. I 2017 vant portugiseren Salvador Sobral Eurovision Song Contest.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.