Montenegro

Montenegro er sterkt kupert med fjell som er blant de bratteste i Europa. Det er en smal kyststripe mot Adriaterhavet. Bare nord og vest for Skadarsjøen er det et større sletteland med sumpområder ved sjøen og et større sletteland. Landets gjennomsnittshøyde er 900 meter over havet. Kotorbukta er kystlinjens eneste innskjæring. I innlandet har vassdrag gravd ut elvedaler i kalksteinslagene. Tara er den dypeste og lengste elvedalen i Europa.

Landet har et uvanlig rikt plante- og dyreliv på et så lite område. Antall plantearter er omkring 3000. Omtrent halvparten av landet er skogdekt. Det er varmekjær løvskog i lavlandet, blandings- og barskog på fjellsidene og alpin høyfjellsvegetasjon (gress, lyng) i de høyeste områdene.

I innlandet finnes blant annet bjørn og ulv. Langs kysten er slanger og skilpadder vanlige, og her og i våtmarksområder er det også et rikt fugleliv.

Ved kysten og i lavlandsområder er det middelhavsklima med varme, tørre somrer og milde, regnfulle vintrer. Crkvice ved Kotorbukta er et av de mest nedbørrike steder i Europa med opptil 4600 millimeter nedbør i året. Innlandet har et mer kontinentalt klima med tempererte somrer og kalde vintrer.

• Les om Montenegros geografi, planteliv i Montenegro og klima i Montenegro.

Montenegrinere utgjør (ifølge folketellingen i 2011) 45 prosent og serbere 28,7 prosent av befolkningen. For øvrig er Montenegro et etnisk sammensatt land med 8,6 prosent bosnjaker, 4,9 prosent albanere, 3,3 prosent «muslimer» (betegnelsen på muslimer med sørslavisk språk, forstått som en etnisk gruppe), og 1 prosent kroater. Kroatene holder til i Kotorbukta, albanerne langs grensen til Albania i sørøst, og bosnjakene i nord.

Bosetningen er tettest ved kysten og i dalene. Podgorica (150.000) og Nikšić (60.000) er de eneste større byene.

Montenegro er en sekulær stat. Omkring 72 prosent av befolkningen er ortodokse kristne, fordelt på den serbisk-ortodokse (flertallet) og den montenegrinsk-ortodokse kirken. Rundt 20 prosent av befolkningen er muslimer. Om lag 3,5 prosent av innbyggerne er katolikker.

Montenegro er inndelt i 21 kommuner og to bydelskommuner under Podgorica kommune.

Presidenten er statsoverhode og velges for fem år ved direkte valg. Parlamentet har ett kammer med 81 seter.

Forsvaret består av hær, marine, flyvåpen og halvmilitære spesialstyrker. Verneplikt ble avskaffet i 2006. Montenegro ble medlem av NATO i 2017.

Montenegro er medlem av blant annet FN, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdens helseorganisasjon (WHO).

Siden 1990 har montenegrinsk politikk vært preget av Milo Djukanovic og hans parti Det demokratiske sosialistpartiet (DPS).

• Les mer om Montenegros forsvar.

På slutten av 1100-tallet ble området en del av kongeriket Serbia. Da dette gikk i oppløsning på midten av 1300-tallet, ble Montenegro et selvstendig fyrstedømme. Det var i forbund med Venezia og lå i stadig strid med Det osmanske riket. Landet ble styrt av biskopen i Cetinje. I 1860 ble Nikola Petrovic fyrste, og styrte til 1918. Land i Vest-Europa anerkjente Montenegros selvstendighet i 1878.

I 1918 ble Montenegro forent med Serbia og gikk samme år inn i Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere, fra 1929 kalt Kongedømmet Jugoslavia.

Etter Jugoslavias sammenbrudd under andre verdenskrig i 1941 ble landet okkupert av Italia, men var formelt en egen stat. Tyskerne tok makten under høsten 1943. Året etter ble landet befridd av de allierte. Da Jugoslavia ble en føderasjon i 1945, ble Montenegro en av landets seks republikker og fikk en lang kyststrekning.

Da Jugoslavia ble oppløst i 1992 ble Montenegro partner med Serbia i den nye Forbundsrepublikken Jugoslavia («Rest-Jugoslavia») som fra 2003 het Serbia og Montenegro. Denne ble oppløst etter en folkeavstemning i 2006 og Montenegro ble en selvstendig stat igjen.

I 2007 inngikk landet en assosieringsavtale med EU, og er kandidatland til medlemskap i unionen.

• Les mer om Montenegros historie, Jugoslavias historie og Serbia og Montenegros historie.

Den privatiserte aluminiumsindustrien er utviklet rundt landets bauxittforekomster og er viktigste industrigren. Det dominerende aluminiumsverket KAP ble på 2000-tallet solgt til russiske interessenter, men er siden kjøpt tilbake av staten etter betydelige utfordringer med å få denne industrien lønnsom. Annen viktig industri er jern- og stålindustri. Det er en stor produksjon av halvfabrikata og en del tekstilindustri.

Montenegro rangeres som et av verdens raskest voksende turistland. Ellers er telekommunikasjon et voksende marked; i tillegg til norske Telenor (som i 2018 solgte foretaket til PPF-gruppen) og tyske T-Mobil har også serbiske MTS etablert seg i Montenegro. I 2008 ble det utbygd mobilt bredbånd med dekning over hele landet.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Montenegro og mynt, mål og vekt i Montenegro.

Det er obligatorisk barneskole for alle barn i alderen 6–14 år og videregående skole i 3–4 år. Et universitet ble grunnlagt i Podgorica i 1974 og fikk i 1992 sitt nåværende navn University of Montenegro.

Kulturen ble influert av trender fra ulike tider og landene omkring.

I 1847 utga Petar Petrović Njegoš (1813–1851), biskop og fyrste i Montenegro, og serbernes nasjonaldikter, sitt hovedverk «Bergkransen». Mihajlo Lalic (1914–1992) skrev psykologiske romaner om partisankampene i Montenegro. Miodrag Bulatović (1930–1991) skrev groteske og burleske romaner.

Viktigste samtidige diktere er Balša Brković (født 1966) og Jevrem Brković (født 1933) samt Borislav Jovanović (født 1941).

Montenegro har et statlig kringkastingsselskap, Montenegros radio og televisjon, med tre fjernsynskanaler og to radiokanaler. En privat radiokanal har vært i drift siden 2000. Det er fire dagsaviser og én ukeavis. Pressefrihet er lovfestet.

Ved kysten er innslag av venetiansk arkitektur betydelig med byen Kotor som et utmerket eksempel. Bysantinsk arkitektur finnes spesielt i innlandet.

Kjente samtidige kunstmalere er blant andre Milo Milunović (1897–1967), Vojo Stanić (født 1924) og Miodrag Durić (1933–2010) også kjent som Dado. Innen skulptur er Risto Stijović (1894–1974) det største navnet.

Montenegros musikk er en blanding av tradisjonell musikk og musikk med vestlige påvirkninger. Jovan fra Dukla komponerte religiøse sanger og er den eldste kjente komponist fra adriaterhavskysten. Det eldste sangforbundet ble stiftet i Kotor i 1839. Året etter ble den montenegrinske armémusikk stiftet i Cetinje, der landets første musikkskole åpnet i 1934. Den første betydelige komponist var Jovan Ivanišević (1860–1889). Borislav Tamindzic (1932–1992) var den fremste komponist på 1900-tallet. Musikkskoler ble åpnet i flere byer på 1940- og 1950-tallet.

Montenegros mest kjente rockeband er Pepper og landet har utmerket seg med en rekke populære hiphop-grupper og dansemusikk-grupper.

Den tradisjonelle folkedansen kalles oro.

Populære sportsgrener er nasjonalsporten vannpolo, fotball, håndball, kurvball og volleyball.

Montenegrinsk mat er påvirket av blant annet italiensk, tyrkisk, ungarsk og kroatisk kjøkken og viser stor variasjon mellom kyst- og innlandsområder.

• Les mer om litteratur i Montenegro.

Forbindelsene mellom Norge og Montenegro går tilbake til Henrik Angell, som skrev bøker om landet, Gjennem Montenegro paa ski (1895), De sorte fjeldes sønner (1896) og Et stærkt folk. Montenegrinske fortællinger (1902). Angell var offiser og beundret montenegrinernes kamp mot tyrkerne. Han fremholdt montenegrinerne som et mønster for norsk ungdom i tiden før unionsoppløsningen, da han ikke utelukket krig. Angell tok med seg sine ski til Montenegro og introduserte skisporten der. I nyere tid har Angell blitt viet stor oppmerksomhet i Montenegro, og hans bøker er oversatt.

Diplomatiske forbindelser mellom Montenegro og Norge ble opprettet i 2006. Norges ambassade i Serbia er sideakkreditert til Montenegro. Serbias og Montenegros ambassade ligger i Oslo.

Med virkning fra 1. januar 2012 inngikk Norge en skatteavtale med Montenegro, etter forhandlinger som følge av at Serbia ble ansett som arvtaker for den eksisterende skatteavtalen med Jugoslavia. Skatteavtalen innebærer at norske selskaper i Montenegro betaler ni prosent selskapsskatt, og unngår dobbeltbeskatning.

Norge har et samarbeidsprogram med Montenegro om utvikling av rettsstaten, oppbygging av forsvarsdepartementet og utvikling av energi og miljø.

Telenor stod for den største vestlige investeringen i landet (solgte seg ut i 2018). Rundt 600 norske pasienter behandles årlig for psoriasis og revmatiske sykdommer ved Simo Milošević-instituttet i Igalo, Herceg Novi. Turisme fra Norge til Montenegro er økende. Flyselskapet Norwegian flyr til Tivat, og flere nordmenn har kjøpt leiligheter langs Kotorbukta.

• FN-sambandet om Montenegro
• Utenriksdepartementets landsider om Montenegro
• BBCs landside om Montenegro
• CIA World Factbook om Montenegro

• IPSOS 2011