Leopold 2. var tysk-romersk keiser fra 1790, og sønn av Frans 1. og Maria Theresia. I 1765 ble han storhertug i Toscana, hvor han gjennomførte et reformprogram i likhet med det broren Josef 2. prøvde å få igjennom i Østerrike. Da han i 1790 ble keiser etter broren, var riket i oppløsningstilstand. Det var krig med Det osmanske riket (Tyrkia), krigsfare fra Preussen og oppløsningstendenser innenfor riket på grunn av Josef 2.s reformer og forsøk på ensretting.
Leopold skaffet fred med Preussen, og til gjengjeld forpliktet Preussen seg til å hjelpe med å få de sørlige Nederland (Belgia) tilbake til riket. Belgierne ville ikke godta Leopolds tilbud om å gå inn i riket igjen, og de gikk til krig, men ble slått. De beholdt allikevel sine privilegier fra før Josefs reformer. I 1791 fikk Leopold fred med Tyrkia. Han greide å stille uroen i Ungarn og ble kronet i Bratislava. Han holdt på så mange av reformene som mulig, blant annet med hensyn til bøndenes stilling og kirkepolitikken. Tross bønner fra søsteren, Marie Antoinette, prøvde han å unngå innblanding i revolusjonen i Frankrike, og gikk først med i defensivforbund med Preussen i 1792, men døde før krigen kom.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.