Foreldre: Smed og fisker Isak Seppälä (1845–1923) og Anne Henrikka Henriksdatter (1845–1923).
Gift 29. oktober 1909 i Nome, Alaska med belgiskfødt kokke Constance (1884–1969).
Leonhard Seppala var en norsk-amerikansk gullgraver og hundekjører som ble berømt for sin heltedåd da han ved hjelp av hundespann fraktet difteriserum til Nome i Alaska i USA for å avverge en stor epidemi i 1925.
Som hundekjører vant Seppala en rekke store løp, blant annet The All-Alaska Sweepstake. Hunderasen siberian husky er avlet frem av ham.
Leonhards besteforeldre på farssiden innvandret til Norge på midten av 1800-tallet. Begge var født i det finskspråklige Pajala i Sverige og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i Lyngen. Leonhard Seppala var således kven, med finsk som hjemmespråk. Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av «seppä», som er finsk for smed.
Da Leonhard var to år gammel, flyttet familien til fiskeværet Skjervøy. I ungdomsårene arbeidet han i farens smie, og fra han var tolv år gammel var han med på sesongfiske på finnmarkskysten. I 1897 drog han til Kristiania og arbeidet på Akers Mekaniske Verksted og ved Carl F. Andersens kunstsmie, hvor han tok svennebrev. Halvannet år senere vendte han tilbake til Skjervøy, da faren trengte hjelp i smia. Men allerede i 1900 utvandret han til Amerika.
Leonhard Seppala deltok i en av Amundsens ekspedisjoner til Nordpolen i 1920.
I 1899 besøkte gullgraveren, eventyreren og mannen bak Pioneer Mining Company, Jafet Lindeberg (1874–1962) fra Kvænangen, Troms «med lommene fulle av gullklumper og tykke bunter med dollarsedler». Lindeberg vervet Seppala og flere andre fra Nord-Troms til sin virksomhet i Alaska og forskutterte reisen hans.
Nome ble Seppalas hovedbase i Alaska. De første årene ble et slit uten like, og han lengtet ofte hjem til farens smie. Til 1920 var han ansatt i Pioneer Mining Company, deretter som oppsynsmann i U.S. Mining & Smelting Company, først i Nome, deretter i Fairbanks. I 1946 slo ekteparet Seppala seg ned i Seattle.
I Alaska utmerket Seppala seg først som skiløper, men snart ble hundekjøring en hovedsport, især etter at Nome kennelklubb ble stiftet i 1908. Etter flere år med hundekjøring i forbindelse med arbeidet, satset Seppala på konkurranseløp der han i løpet av 15–20 år opplevde en eventyrlig karriere med seiere i en lang rekke prestisjetunge løp over hele Nord-Amerika. Han vant for eksempel All Alaska Sweepstakes tre år på rad, New England-løpet, Lake Placid-løpet, Poland Spring-løpet og The Eastern International Dog Race i Quebec.
Den begivenheten som gjorde Seppala legendarisk, var «The Serum Race» (på norsk kalt «kappløpet med døden»). Vinteren 1925/1926 ble Nome rammet av difteri og trengte mer serum. Flyfrakt var for usikkert, og frakt med hundespann ble ansett som eneste alternativ. Serum ble sendt fra Seattle til Seward med båt og med jernbane til Nenana, rundt 1200 kilometer øst for Nome. Herfra ble det fraktet videre med hundespann til Nome. Seppala kjørte den desidert lengste distansen, 525 kilometer uten hvile og i snøstorm, og overlot serumet til siste kjører, Gunnar Kaasen fra Kvænangen, som rakk frem til Nome tidsnok til å unngå en katastrofal epidemi.
Mot slutten av karrieren turnerte Seppala rundt i USA med sine hunder, også på sirkus og i Madison Square Garden i New York. Overalt trakk han store tilskuerskarer, og han ble en populær figur i reklameindustrien.
Seppala satset mye på kennel- og avlsarbeid og satte standard med lette hunder som trekkhunder. Hunderasen siberian husky er basert på hans «Siberian sleddog breed». Hans mest kjente lederhund, Balto, har fått sin statue i Central Park i New York, og det er laget både bøker og filmer om den. Lederhunden Togo, som Seppala selv satte høyest, er utstoppet og plassert i en glassmonter ved startstedet for hundeløpet Iditarod. Begge hundene var med under «serumløpet», men Balto ble kjørt av Kaasen.
Seppala bistod også Roald Amundsen med fraktoppdrag under hans ulike opphold i Alaska.
En rekke gjenstander fra Seppalas liv er forært til Tromsø museum og museer i Alaska. Carrier McLain Memorial Museum i Nome har en egen Seppala-samling. Seppala ble første æresmedlem av Norges Trekkhundforbund. Han var æresgjest under de olympiske leker i Squaw Valley i 1960.
Fortsatt fremstår Seppala som tidenes største hundekjører. I 2000 ble han av det internasjonale hundekjørerforbundet kåret til «Århundrets hundekjører».
Flere hundeløp er knyttet til minnet om ham, som Seppalaløpet over to døgn på Østlandet og Iditarod i Alaska, verdens lengste hundeløp, nesten 1900 kilometer, som stort sett følger serumets vei gjennom Alaska, arrangert siden 1964. I 1967 ble Seppalas aske strødd i løpssporet ved starten på Iditarod.
I 2019 kom spillefilmen Togo, produsert av Walt Disney Pictures, om Seppala og hans lederhund under serumløpet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.