Konrad Adenauer

Konrad Adenauer var utdannet som jurist og i statsvitenskap. Fra 1906 til 1917 var han rådmann i hjembyen Köln, og fra 1917 til 1933 overborgermester samme sted. Adenauer var i årene 1920–1933 medlem av det prøyssiske statsråd, og han var styremedlem av Det katolske sentrumspartiet i 1920-årene.

Etter nazistenes maktovertagelse i 1933 mistet Adenauer alle offentlige verv. Både i 1934 og etter attentatet mot Adolf Hitler 20. juli 1944 satt han en kort tid i fengsel. I mars 1945 ble han av amerikanerne gjeninnsatt som overborgermester i Köln, men i oktober samme år ble han avsatt av britene, som også nektet ham deltagelse i det politiske liv. Allerede i november ble forbudet opphevet, og Konrad Adenauer kunne delta i organiseringen av Christlich Demokratische Union (CDU). Han ble i 1946 partiformann i Provinzialrat (den britiske okkupasjonssone). Fra 1950 var han formann i landspartiet, og fra 1948 til 1949 president i det parlamentariske råd.

Etter at CDU ved valgene i 1949 var blitt forbundsdagens største parti, ble Konrad Adenauer forbundskansler og leder av en koalisjonsregjering. I perioden 1951–1955 var han også utenriksminister.

Konrad Adenauer arbeidet for tysk tilslutning til den vestlige verden, og under hans ledelse lyktes det å skape tillit til Vest-Tyskland i de vestlige landene. En følge av dette var landets opptagelse i Europarådet (1951), deltagelse i opprettelsen av Det europeiske kull- og stålfellesskap som trådte i kraft 1952, samt oppnåelse av full suverenitet og medlemskap i Vesteuropeiske union og NATO (1955). Adenauer var en ivrig talsmann for en europeisk føderasjon og gikk inn for Det europeiske økonomiske fellesskap (1957), som han håpet etter hvert ville oppnå en stadig mer overnasjonal status.

I spørsmålet om tysk gjenforening holdt han på at samlingen først kunne finne sted etter frie valg i Øst-Tyskland (DDR). Som leder for tyske delegasjoner deltok han i en rekke konferanser i utlandet; hans forhandlinger i Moskva i 1955 førte til opprettelse av diplomatiske forbindelser med Sovjetunionen og hjemsendelse av tyske krigsfanger.

Adenauer la stor vekt på et godt forhold til Frankrike og tilskrives mye av æren for den fransk-tyske vennskapsavtalen av 1963. Han gikk av som forbundskansler i oktober 1963, men øvde fortsatt stor innflytelse som medlem av forbundsdagen og som formann i CDU til 1966.

Adenauer var sterkt antikommunistisk innstilt, og ville begrense sosialismens innflytelse i det tyske samfunnet. Han var derfor også en sterk tilhenger av dannelsen av den transatlantiske forsvarsalliansen NATO. Sentralt i hans politiske tanke var individets frihet og likhet for loven.

Hans personlig pregede og myndige regime har vært karakterisert som «kanslerdemokrati». Adenauer hadde en enorm arbeidskraft og energi, og hans evne til å tale direkte til folket i enkle og lett forståelige vendinger gjorde ham til en populær og respektert leder.

Hans erindringer utkom som bøker fra 1965 (norsk oversettelse i tre bind, 1966–1968).

• Tysklands historie
• EUs historie
• Det europeiske kull- og stålfellesskap

• Schwarz, Hans Peter: Konrad Adenauer : a German politician and statesman [...], 1995-97, 2 b.