Karsten Ivar Alnæs
Foreldre: Lektor Kasper Edvin Alnæs (1903–1977) og frisør Inger Olsen (1901–1974).
Gift 1) 1961 med lærer Berit Larsen (1938–), datter av John Larsen og Oline Nordli, ekteskapet oppløst i 1971; Gift 2) 1973 med lektor Nina Schartum (1951–), datter av lege Stein Olaf Schartum (1919–1977) og fysioterapeut Ellen Bergljot Bredesen (1924–2011).
Karsten Alnæs er en norsk forfatter av skjønnlitteratur og sakprosa, og har skrevet romaner, barnebøker, fagbøker og historieverk. Han er spesielt kjent for fembindsverket Historien om Norge (1996–2000), som nådde bredt ut og ble filmatisert som TV-serie.
Alnæs har vært kulturredaktør i Dagbladet og leder av Den norske Forfatterforening. Bøkene hans er oversatt til en rekke språk.
Alnæs ble født i Hønefoss, men vokste opp i arbeiderbydelen Kampen i Oslo, der han ble boende i 17 år. Begge foreldrene kom fra Nord-Vestlandet. Faren var sønn av en maskinist, studerte teologi og ble senere lektor. Moren stammet fra et klippfiskdynasti, en slekt Alnæs har hentet stoff fra til flere av sine bøker. Sine litterære interesser har han særlig arvet fra moren.
Han studerte filologi og ble cand.philol. ved Universitetet i Oslo i 1963. Etter endt eksamen arbeidet han som lektor, først ved Sofienberg høgre skole i Oslo (1963–1964), senere ved Valdres gymnas (1964–1970) og Norsk journalistskole (1970–1976).
Etter 1976 har han ved siden av forfattergjerningen virket som journalist, deltidslærer og redaktør og hatt flere styreverv. Han var skribent i bransjebladet Film & kino (1972–1985) og har sittet i styret til Norsk filminstitutt (1973–1976). Fra 1985 til 1987 var han formann i Den norske Forfatterforening, der han særlig arbeidet med å få vedtatt en lov om biblioteksvederlag og med forhandlinger om en ny normalkontrakt. Han ble valgt som formann for en ny periode i 1999–2001.
Han var kulturredaktør i Dagbladet fra 1987 til 1991 og var senere tilknyttet avisen som anmelder, petitskribent og kronikkforfatter. Han har også vært spaltist og anmelder i VG og Aftenposten. I tillegg har han undervist ved journalistutdanningen til Høgskolen i Oslo.
Karsten Alnæs er særlig kjent for å skrive tekster hvor historien blir levende og tilgjengelig, og flere av bøkene tar utgangspunkt i krigens ødeleggende effekt på mennesker. Fortellingene vinkles gjerne fra perspektivet til de svakeste i samfunnet. Blant hans fremste skjønnlitterære bøker er oppvekstromanen Kjempesmell og blå dager, Oslo-romanen Trollbyen, og den biografiske romanen Sabina, som skaffet ham et internasjonalt gjennombrudd.
Karsten Alnæs, foto fra 1980-årene.
Alnæs’ første utgivelse var fagboken Språk og massemedier (1973). To år senere debuterte han skjønnlitterært med novellesamlingen Veps. Året etter vant han førsteprisen i en romankonkurranse, utlyst av Aschehoug, med Felttoget, en historisk roman fra 1500-tallet med realistiske skildringer både fra slagmarker og fredelig hverdagsliv. I en nøktern og saklig stil gir han her uttrykk for et klart pasifistisk engasjement.
Etter ekteskapsromanen Gaia (1977) vendte han seg på nytt mot fortiden i Havherre og sjøtrell (1978), der handlingen er lagt til en småby på Møre-kysten ved begynnelsen av 1800-tallet – et samfunn preget av sterke motsetninger mellom mektige kjøpmannsslekter og fattige fisker- og arbeiderfamilier. Både over- og underklassens liv er skildret, med en underliggende indignasjon på vegne av de fattige som føyer boken inn i en sosialkritisk tradisjon med røtter tilbake til Alexander Kiellands romaner. I den frittstående fortsettelsen Flyktende kongers følge (1982) er handlingen lagt til 1814. Her opptar rikspolitiske begivenheter større plass, og leseren presenteres for en rekke kjente personer, blant andre prins Christian Frederik. En lignende tematikk finnes også i Grevens tid (2011), der handlingen også er hentet fra tidlig 1800-tall og tar for seg britenes blokade av Norge, et politisk valg som førte til økonomiske og sosiale krisetider.
Kjempesmell og blå dager (1981) er et høydepunkt i forfatterskapet. Denne oppvekstromanen bygger på hans egne erfaringer fra Kampen, og er skrevet på radikalt bokmål og med replikker og indre monologer gjengitt på østkantdialekt. Bokens styrke ligger både i den livfulle skildringen av arbeidermiljøet og i det medrivende portrettet av den unge hovedpersonen og hans familie. Fortellingen er skrevet fra en voksen manns perspektiv – en mann som tar seg selv i skole når han skriver om «bokfolks» sjeleliv i stedet for arbeidsfolks hverdagsliv. Romanen handler om en intellektuell forfatters forhold til et arbeidermiljø han har fjernet seg fra, men solidariteten med arbeiderklassen kommer likevel åpent til uttrykk, blant annet gjennom en klar tendens mot saneringspolitikken i 1950-årene som førte til at gamle arbeiderkvartaler ble revet og beboerne flyttet til de nye drabantbyene.
Mindre betydelige er Kom kjærlighet (1983) og Øy (1985). Den første er en roman om ung erotikk med 1970-årenes ungdomsopprør som bakgrunn, den andre en europeisk samlivsroman med metafiksjonelle trekk. I Sjøgossen (1986) gir Alnæs friske skildringer fra havet.
Trollbyen (1992) er en fabelroman og en historisk roman hvor Alnæs overskrider realismens grenser i skildringen av en ungjente fra Sørlandet som kommer til Kristiania i begynnelsen av 1900-tallet på jakt etter en bror som er forsvunnet. Alnæs høstet gode kritikker for måten han her kombinerte spenning, fantastiske elementer og sosial skildring på, og han ble tildelt både Brageprisen og Bokhandlerprisen for boken.
Enda større oppsikt vakte den biografiske romanen Sabina (1994), som er Alnæs' internasjonale gjennombrudd. Boken bygger på livet til den russisk-jødiske psykiateren Sabina Spielrein (1885–1942), som hadde innflytelse på både Carl Jung og Sigmund Freud, men ble kritisert for blandingen av fakta og fiksjon. Den er oversatt til en rekke språk.
I 2002 kom En fremmed, som henter handlingen sin fra tiden rundt den spanske borgerkrigen. Denne historiske romanen tematiserer ideologisk-politisk fundamentalisme og følger hovedpersonen Heriberto Quinones, som kommer til Palma på Mallorca for å finne seg jobb, men som ender med å bli et offer for falangistenes vold.
Bakenfor alle farger (2008) er en oppvekstroman som henter handlingen fra Hønefoss i 1940-årene. Den historiske romanen Ikke dø, Sophie (2009) er knyttet til hendelsene den 28. juni 1914, da erkehertug Franz Ferdinand og hans hustru Sophie ble myrdet av serbiske nasjonalister i Sarajevo. Mordene, kjent som skuddene i Sarajevo, ble den utløsende årsaken til første verdenskrig.
Den historiske romanen Grevens tid (2011) står i nært forhold til 1814 Miraklenes år og skildrer den første delen av livet til grev Herman Wedel Jarlsberg og hans kamp for å skape et selvstendig, uavhengig Norge bygget på idealene til den franske revolusjonen. Teksten bygger på historiske kilder, som brev, dagbøker, protokoller og andre typer beretninger.
Du kommer i dag (2015) er historien om den 60 år gamle arkitekten Anders, som får slag og havner på pleiehjem, og som knytter nye bånd med sin ekskone Karen. Denne romanen tematiserer valg, aldring og kjærlighet.
Alnæs har også utgitt lærebøker i historie, og bøker for barn og unge med historisk motiv, og han er kjent for sin evne til å formidle historiske kunnskaper og samfunnsanalyser. Et fembinds populærvitenskapelig verk, Historien om Norge, kom i årene 1996–2000, og består av titlene Det ligger et land, Under fremmed styre, Mot moderne tider, En ny arbeidsdag og Femti rike år.
Basert på bokverket laget NRK og produksjonsselskapet Rubicon en dokumentarserie på 16 episoder, med Karsten Alnæs som programleder. Serien ble sendt på NRK over to sesonger i 2003. Ifølge NRK fulgte 600 000 seere den første sesongen fra uke til uke.
Av faghistorikere ble verket møtt med kritikk på grunn av den anekdotiske fremstillingsformen og tendensene til «fri diktning». Dette forhindret imidlertid ikke at Alnæs i 2000 ble tildelt Den norske historiske forenings Sverre Steen-pris for fremragende formidling. Tre år senere kunne en journalist i Morgenbladet påvise at Alnæs i en rekke tilfeller i de fem bindene hadde brukt andre forfatteres tekster mer eller mindre ordrett uten å angi kilde. Alnæs' forlag, Gyldendal, ville først ta til motmæle mot kritikken, men måtte etter hvert innrømme at det var gjort for dårlig forlagsarbeid på bøkene, og at utelatelsen av kildeanvisninger til dels var gjort på oppfordring fra forlaget.
På initiativ fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening ble det i 2005–2006 gjennomført en større utredning om «kildebruk i allmenne historiske fremstillinger», som blant annet konkluderte med at Alnæs først og fremst hadde brutt de fagetiske normer når det gjaldt god sitatskikk, mens det var mer uklart i hvor stor grad overtrampene også innebar opphavsrettslige uregelmessigheter. Forfatteren selv holdt en lav profil mens saken ble diskutert.
I 2013 ga Alnæs ut 1814 Miraklenes år, som diskuterer hvilke drivkrefter som førte til Norges uavhengighet.
Karsten Alnæs har også utgitt to rikt illustrerte kulturguider: Barcelona: Et katalansk fyrverkeri (2000) og Lisboa: Dikternes, kunstnernes og fadoens by (2002).
I perioden 2003–2006 utga han firebindsserien Historien om Europa, med bindene Oppvåkning (2003), Besettelse, (2004), Oppbrudd (2005) og Mørkets tid (2006).
I 2018 utga han en biografi om Thomas J. Heftye, finansmann og stifter av Den Norske Turistforening.
Karsten Alnæs i forbindelse med lanseringen av andre bind i hans suksessfulle bokserie Historien om Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.