Jacob Hvinden Haug

Hvinden Haug avla examen artium i 1897, og fullførte Krigsskolen som beste kadett i sitt kull i 1900. Han ble da utnevnt til premierløytnant i Feltartilleriet. Han avla eksamen ved Den militære høyskole i 1903, og tok generalstabseksamen i 1913. I 1904–1908 tjenestegjorde Hvinden Haug som aspirant i Generalstaben, deretter som adjoint (1911–1915), og kaptein samme sted (1915–1920); senere som avdelingssjef i 1927. Hvinden Haug tjenestegjorde i 1910 ved et feltartilleriregiment i Østerrike, og deltok i felttjenesteøvelser i Tyskland i 1927 og i Sverige i 1929. I perioden 1923–1926 var han adjutant hos Kongen.

Hvinden Haugs operative erfaring inkluderer tjeneste som stabssjef ved 3. divisjon, batterisjef i Feltartilleriet, og stillinger ved alle de tre artilleriregimentene. I 1931 ble han sjef for Artilleriregiment nr. 2 (AR 2). I 1935 ble han generalinspektør for Hærens artilleri, til han i 1935 ble beordret som sjef for 2. divisjon og kommandant ved Akershus festning.

Hvinden Haug ble premierløytnant i Feltartilleriet i 1900, kaptein i 1911, major i 1927, oberstløytnant i 1930, oberst og regimentssjef i 1931, for så å bli utnevnt til generalmajor og divisjonssjef i 1936. Hvinden Haug gikk av for aldersgrensen høsten 1945.

I årene 1920–1925 var Hvinden Haug disponent i sin svigerfars forretning L. H. Hagen & Co.s Våben- og Sportsforretning. Fra 1903 var han medlem av Den Norske Frimurerorden; fra 1939 medlem av dens høyeste råd, og valgt til stormester i 1945. I 1938–1945 var han formann i Hærens fastlønte officerers landsforening, og i 1943–1956 formann i forstanderskapet i Oslo Sparebank. Etter krigen var han også formann i Akershuskomiteen, som arbeidet for vedlikehold av Akershus festning.

Ved overfallet på Norge 9. april 1940 var Hvinden Haug sjef for 2. divisjon, med hovedkvarter på Akershus festning. Han hadde dermed ansvar for forvar av hovedstaden og området nord for Oslo: Størstedelen av Akershus samt Hedmark og Oppland.

Hvinden Haug deltok i felttoget helt til kapitulasjonen i mai, og hadde ansvar for operasjonene på begge sider av Mjøsa. Da området ble delt inn i flere avsnitt tok generalen selv kommando over styrkene på østsiden av Mjøsa, Hedmarksgruppen (også kjent som Gruppen Hvinden Haug), med den viktige aksen Oslo–Trondheim. I kampene nordover, over Hedmark og gjennom Gudbrandsdalen, og deretter under retretten gjennom Romsdal, samvirket Hvinden Haugs avdelinger med britiske styrker.

Hvinden Haug fikk fullmakt fra forsvarssjef Otto Ruge til å forhandle med den tyske general Richard Pellengahr om kapitulasjon i Sør-Norge. Avtalen ble undertegnet i Åndalsnes, 3. mai 1940, og innebar slutten på felttoget i denne delen av landet. Han satt deretter i en kort periode i fangenskap på Grini, til felttoget i Nord-Norge var over. Da norske offiserer ble arrestert og sendt i krigsfangenskap i det okkuperte Polen høsten 1943 var Hvinden Haug innlagt på sykehus, og unngikk å bli arrestert.

Hvinden Haug ble etter krigen berømmet for sin innsats under felttoget, og ble en av de mest kjente og aktede norske offiserer. Det framkom lite kritikk av av hans ledelse i de offisielle beretningene fra felttoget. Den militære undersøkelseskommisjon av 1946 var derimot kritisk til flere av hans vurderinger og disposisjoner 9. og 10. april, men kommisjonens rapport ble hemmeligholdt til slutten av 1970-tallet. Kommisjonens kritikk gikk særlig på at generalen ikke i tilstrekkelig grad tok inn over seg betydningen av framrykkingen til tyske styrker som han selv hadde sett ta seg over Romerike.

Ordren fra Hærens overkommando, på morgenen 10. april, hadde vært å «rense Hedmarken for tyskere». Flere av Hvinden Haugs avdelinger inntok fordelaktige stillinger, men fikk ordre om ikke å løsne skudd, og å la de tyske styrkene passere. Bruken av HM Kongens Garde 9. april ble vurdert som kritikkverdig. Kommisjonen fant imidlertid ikke grunnlag for å uttale at generalens disponeringer skyldtes tilsiktet ettergivenhet overfor de tyske styrker, eller uvilje mot å ta opp kampen. Den konkluderte like fullt med at Hvinden Haugs disponeringer måtte prøves for retten. Han ble likevel ikke stilt for krigsrett, og slapp tiltale.

Under kampene på Hadeland i april 1940 ble generalens sønn, Jacob Hvinden Haug, drept i kamp ved Mylla. Familien kom fra Hadeland, og generalen ble regnet for hadelending, selv om han var født i Oslo. Under krigen var han bosatt på familiegården på Gran.

• Norsk forsvarshistorie
• Hærens historie
• Norge under andre verdenskrig