Hedmarken

Berggrunnen består av løse, kalkrike bergarter fra kambrosilur i den lavereliggende delen. De høyereliggende skogåsene i nord (overgangen til Hedmarksvidda) består av hardere, overskjøvne sandsteiner (sparagmitt). I kambrosilurområdene langs Mjøsa finnes noen av de beste jordbruksområdene i Norge, basert på fruktbar morenejord.

Større tettsteder utenom Hamar er Brumunddal, Moelv, Bekkelaget, Løten og Stange. I alt finnes et tjuetall tettsteder på Hedmarken; her bor 67 prosent av befolkningen (2018). De rike jordbruksbygdene langs Mjøsa har en relativt tett bosetning også utenom tettstedene.

Jorda er lett å dyrke og var grunnlaget for en meget gammel bosetning. Mange av de største gårdene i landet ligger her, og Ringsaker er den kommunen i landet som har nest mest jordbruksareal.

Hovedproduktet er korn, som opptar nesten to tredjedeler av jordbruksarealet, men det er også betydelig husdyrhold og produksjon av poteter, bær og grønnsaker. Den lavereliggende skogen har stor tilvekst, men de største skogarealene har sparagmittåsene i nord og grunnfjellåsene mot øst. Grunnlaget for industrien er i stor grad jord- og skogbruket, både gjennom leveranser av råstoff og som mottaker av ferdigvarer (utstyr for gård og skog).

Produksjonen av landbruksutstyr har utviklet seg til en allsidig mekanisk industri; sagbrukene har også ført med seg en betydelig produksjon av ferdighus og andre trevareprodukter.

Gjennom Hedmarken går E6 og Dovrebanen langs Mjøsa. Riksveg 25 og Rørosbanen går fra Hamar østover til Elverum. Riksveg 3 mot Østerdalen tar av fra E6 på Kolomoen i Stange. For øvrig finnes et godt utbygd lokalt vegnett.

• Hedemarkens amt
• Hedmark – tidligere fylke
• Innlandet fylke

• Visit Mjøsa – offisiell turistinformasjon

• Dahl, Rolf, Ole Nashoug og Johan Petter Nystuen (red.): Mjøsområdet: geologi og landskap, 2017.