Hector Berlioz var en fransk komponist, den viktigste skikkelsen i den romantiske bevegelsen i fransk musikk. Sammen med Franz Liszt og Richard Strauss var Berlioz toneangivende i den nytyske retningen innen musikken, en retning som, i motsetning til den klassiserende strømningen med Franz Schubert, Felix Mendelssohn og Johannes Brahms, vektla det litterære, og som delvis dyrket naturalistisk tonemaleri og programmusikk.
Berlioz kan betraktes som skaperen av den beskrivende og den egentlige programmusikken. De to andre formene, den imiterende og den stemningsmessige programmusikken, har andre musikalske uttrykk enn den egentlige programmusikken, slik denne kommer til uttrykk hos Berlioz og senere hos Liszt. Berlioz ble betraktet som sin tids desidert største dirigent. Når man leser Berlioz' kritikker i dag, oppdager man at han var en avgjort moderne kritiker, ikke minst i sitt kompromissløse krav om troskap mot partitur og noter og hans holdning om at «det kan være at komponistene vet hva de driver med».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.