Næringslivet i Hamarøy har totalt endret karakter siden andre verdenskrig. Tidligere dominerte jordbruk og fiske, oftest i kombinasjon, men fra 1990-årene er offentlig og privat tjenesteyting de viktigste næringsveiene. Primærnæringene står likevel fortsatt for 10 prosent av sysselsettinga i kommunen (2021), mot 2,3 prosent på landsbasis.
Jordbruket er preget av relativt få, større bruk basert på melkeproduksjon og sauehold, og det er satset på nydyrking og oppbygging av nye bruk. Tradisjonelt fiske har mistet det meste av sin betydning, men fra 1990-årene er havbruk og skjellproduksjon blitt en viktig næringsvei.
Industrien er en viktig næring i kommunen, og andelen sysselsatt i industrien ligger noe over landsgjennomsnittet. De viktigste bransjene er næringsmiddelindustri (blant annet lakseslakteriet til Cermaq ASA i Skutvik) og metallvareindustri.
Hamarøy er kommunen med niende størst vannkraftproduksjon i Nordland, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De sju vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 531 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Sørfjord I (i drift fra 1983), som står for omtrent seksti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Rekvatn (1953) og Slunkajavrre (1983). Nordkraft Magasin og Nord-Salten Kraft er dei to største hovedeierene av vannkrafta i kommunen.
Turisttrafikken er viktig for Hamarøy, og etter offentlig og privat tjenesteyting er varehandel og overnattings- og serveringsvirksomhet med 17 prosent (2014) kommunens viktigste næring målt i antall arbeidsplasser.
Av Hamarøys yrkesaktive befolkning hadde 22 prosent arbeid utenfor kommunen i 2014. Fem prosent arbeidet i Steigen, tre prosent i Bodø, tre prosent i Tysfjord og to prosent i Narvik.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.