Haakon Bruun-Hanssen

Haakon Bruun-Hanssen har sin militære utdanning fra Befalsskolen for Sjøforsvaret (1980) og Sjøkrigsskolen (1983–1987); deretter Forsvares stabsskole (1995) samt fra den nederlandske stabsskolen Instituut Defensie Leergangen (1998–1999). Han har også gjennomgått Sjøforsvarets ubåtsjefskurs (1991) og Forsvarets høgskoles totalforsvarskurs (2003).

Bruun-Hanssens operative karriere er fra Marinens ubåtvåpen, fra flere stillinger på KNM Utstein: Som løytnant tjenestegjorde han som torpedooffiser (1987–1988) og navigasjonsoffiser (1988–1999); som kapteinløytnant først som nestkommanderende (1989–1991) og deretter skipssjef (1993–1995).

I perioden 1995–2003 hadde Bruun-Hanssen flere stabsstillinger, herunder som assisterende hovedlærer i militærhistorie og strategi ved Stabsskolen (2001–2003), før han som kommandør ble beordret til stillingen som sjef for Sjøoperasjonssenteret ved Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå (2003–2006). Flaggkommandør Bruun-Hanssen var så stabssjef i Sjøforsvarsstaben (2006–2006), før han som kontreadmiral tjenestegjorde som generalinspektør for Sjøforsvaret (GIS) i årene 2008–2011.

Etter å ha tjenestegjort som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan (2011–2013), med viseadmirals grad, ble han i 2013 forfremmet til admiral, og tiltrådte 19. november 2013 som forsvarssjef. Han etterfulgte da general Harald Sunde. 17. august 2020 ble han etterfulgt av general Eirik Kristoffersen.

Som etatsjef for Forsvaret og regjeringens fremste fagmilitære rådgiver la Bruun-Hanssen i 2015 fram Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR), med sine vurderinger av operative behov og anbefalte løsninger, som en del av langtidsplanprosessen i forsvarssektoren. I FMR 2015 tok han til orde for en styrking av Forsvaret, og presenterte et situasjonsbilde som ble berømmet for åpenhet. I den påfølgende politiske prosessen, i regjeringen og på Stortinget, ble de fleste av hans anbefalinger fulgt; andre ble det ikke. Blant annet valgte regjeringen å anskaffe en ny type maritime patruljefly (P–8 Poseidon) til erstatning for P–3 Orion, der forsvarssjefen hadde anvist en annen løsning med fly og droner, og Stortinget besluttet å videreføre Kystjegerkommandoen, som var foreslått nedlagt. Blant de omstridte råd fra FMR 2015 var samling av Forsvarets samtlige Bell 412-helikoptre på Rygge, til støtte for spesialstyrkene. Regjeringen fremmet dette som forslag, men det ble ikke vedtatt av Stortinget, som i 2018 derimot vedtok å flytte 15 av 18 helikoptre fra Bardufoss til Rygge.

Forsvarssjefen understreket i sitt fagmilitære råd i 2015 at det var behov ut over hva de økonomiske rammene for neste langtidsplan ga rom for. Da han i oktober 2019 presenterte et nytt fagmilitært råd for perioden fra 2021, anbefalte han en betydelig styrking av Forsvarets struktur innenfor høyere økonomiske rammer. Han anbefalte da en større personellstruktur for både ansatte og vernepliktige, blant annet for å bemanne en komplett mekanisert brigade med fire bataljonsstridsgrupper i Nord-Norge (Brigade Nord) og en ny, motorisert brigade i sør. Han pekte også på nødvendigheten av å anskaffe mer materiell, blant annet flere fregatter og kystvaktfartøy, ytterligere én ubåt, og en betydelig styrking av helikopterkapasiteten.

I Bruun-Hanssens tid som forsvarssjef ble norske soldater engasjert i kampen mot Den islamske stat (IS) i Irak og Syria, gjennom den flernasjonale koalisjonen Operation Inherent Resolve (OIR). Den mangeårige operasjonen i Afghanistan, International Security Assistance Force (ISAF) ble i 2014 avsluttet, og videreført gjennom Resolute Support Mission (RSM). Under Bruun-Hanssens øverste ledelse gjennomførte NATO i 2018 den største militærøvelse i Norge etter den kalde krigen: Trident Juncture.

Etter at han gikk av som forsvarssjef har Bruun-Hanssen blant annet vært medlem av Irlands forsvarskommisjon (2021), og fra desember 2022 er han styremedlem i Equinor.

• Norsk forsvarshistorie
• Sjøforsvaret
• ubåt
• Norges forsvar etter 1991