HTML – Store norske leksikon

HTML er et markeringsspråk (engelsk markup language) for å utvikle nettsider. I dag er det i praksis en enerådende standard for innholdet i nettsider, og HTML støttes av alle vanlige nettlesere.

Faktaboks

Etymologi: forkortelse for engelsk HyperText Markup Language

Språket består av kodeord, kalt tagger (engelsk tags), som benyttes for å angi betydningen og strukturen til teksten som de omslutter. En tagg kan typisk fortelle at teksten skal tolkes som en overskrift, være del av en nummerert liste eller være en lenke til en annen nettside. Tagger kan også referere til eksterne ressurser, slik som et bilde.

HTML har kun til hensikt å fortelle nettleseren hva slags innhold de forskjellige elementene på siden er. At overskrifter får større skriftstørrelse eller at lenker blir blå og understreket er en tilleggseffekt nettleseren gir teksten for å synliggjøre denne rollen.

Utviklere av nettsider skal i dag benytte et eksternt CSS-dokument (stilark) for å angi instruksjoner som kun påvirker nettsidens utseende, selv om enkelte eldre versjoner av HTML har muligheter for dette. For funksjonalitet skal man benytte et scriptingspråk, der JavaScript i dag er det mest anvendte.

HTML skal altså kun inneholde selve informasjonen på nettsiden og dens betydning. Dette skillet er viktig, da man ønsker mulighet for å enkelt kunne bytte utseende på samme innhold, samt at mange bruksområder der maskiner leser nettsiden, slik som søkemotorer og verktøy for universell utforming kun er interessert i innholdet og ikke utseendet eller funksjonalitet.

HTML ble opprinnelig laget av Tim Berners-Lee i 1989, og lansert i 1993. Standarden forvaltes i dag av organisasjonen W3C (Word Wide Web Consortium).

Oppbygning

Det finnes to hovedtyper tagger av i HTML. Den ene typen er de som markerer et område med tekst og gir denne teksten en betydning. Slike tagger starter og avslutter henholdsvis før og etter den aktuelle teksten. Den avsluttende taggen inneholder en / for å markere avslutningen.

Et eksempel på dette er <strong>-taggen som angir viktig tekst:

\(\begin{align} &\texttt{Dette er et <strong>viktig begrep</strong> i teksten.} \end{align}\)

Den andre typen tagger er tomme elementer som markerer et punkt i teksten. Disse taggene både starter og avslutter i samme posisjon.

Markeringen for linjebrudd er et eksempel på dette:

\(\begin{align} &\texttt{Her er første linje.<br>Her er andre linje.} \end{align}\)

Tagger kan også ha attributter som forteller noe mer om hvordan taggen skal oppføre seg. Et eksempel er <img>-taggen som setter inn et bilde. Denne taggen har blant annet de to attributtene src (bildefilens lokasjon) og alt (alternativ tekstrepresentasjon):

\(\begin{align} &\texttt{<img src="produkt.jpg" alt="Bilde av produktet">} \end{align}\)

En komplett HTML-fil vil typisk se slik ut:

\(\begin{align}&\texttt{<!DOCTYPE html>} \\&\texttt{<html>} \\ &\qquad\texttt{<head>} \\ &\qquad\qquad\texttt{<title>Tittel på nettsiden</title>} \\ &\qquad\qquad\texttt{<meta charset="utf-8">} \\ &\qquad\qquad\texttt{<link rel="stylesheet" type="text/css" href="stil.css">} \\ &\qquad\texttt{</head>} \\ &\qquad\texttt{<body>} \\ &\qquad\qquad\texttt{<p>Tekst på nettsiden</p>} \\ &\qquad\texttt{</body>} \\ &\texttt{</html>} \\ \end{align}\)

Versjoner

HTML har kommet ut i flere ulike versjoner. De første versjonene HTML 1.0, HTML 2.0, HTML 3.2 og HTML4 hadde alle som hovedmål å legge til ny funksjonalitet. Blant annet ble en rekke tagger for design introdusert.

Standardene ble svært snilt tolket av nettlesere, slik at også nettsider med store feil og mangler ble forsøkt vist. Ulike nettlesere tolket ikke alltid taggene på samme måte, og nettlesere hadde også sine egne tagger og varianter av eksisterende tagger. Alt dette medførte at en nettside som ble vist riktig i en nettleser, kunne være uleselig i en annen.

XHTML 1.0 var en XML-basert versjon av HTML4, og hadde som målsetning å stramme opp kravene til gyldig struktur.

I 2014 kom HTML5. HTML5 la vekt på å skille innhold og design, og fjernet en rekke design-tagger som fantes i tidligere versjoner. Alle funksjoner som ble fjernet, skal i dag gjøres via CSS. HTML5 har også lagt vekt på å fjerne behovet for eksterne avspillere eller plug-ins, og en av de store nyvinningene var en tagg for videoavspilling.

HTML5 er en såkalt levende standard, som betyr at den jevnlig oppdateres. Siste versjonsnummererte utgave var 5.2, som kom i slutten av 2017. Det betyr også at det ikke er planlagt noen HTML6.

Semantikk

HTML-standarden får et stadig større fokus på, og krav om, semantikk – altså betydningen av informasjonen.

De aller fleste taggene som finnes i HTML er derfor knyttet til betydningen av hva de inneholder, og relasjonen mellom innholdet og nettsiden som en helhet.

Med HTML5 kom blant annet taggene <header>, <main>, <nav>, <footer>, <section> og <article>. Disse taggene gjør tilsynelatende ingen ting med presentasjonen av innholdet i en vanlig nettleser, men vil for eksempel gjøre det enklere for en søkemotor å finne ut hva som er hovedinnholdet (<main>) på siden eller for en skjermleser å finne navigasjonsmenyen (<nav>).

Bruk

Den absolutt vanligste bruken av HTML er å vise nettsider i en nettleser. Nettsiden overføres da via HTTP fra serveren til klientmaskinen. HTML brukes imidlertid også i stadig flere e-post-lesere for å utvide mulighetene til en e-post fra ren tekst til strukturerte og formaterte meldinger.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

World Wide Web Consortium om HTML

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Filformater

Tom Heine Nätt

Førstelektor, Høgskolen i Østfold