e-post – Store norske leksikon

E-post er dokumenter og meldinger som blir sendt over et datanettverk, fra en datamaskin til en annen. Mottaker og avsender leser og skriver sin post i en e-postleser, f.eks. Microsofts Outlook eller Apples Mail, der brukeren kan oppbevare, sortere og søke i sine meldinger. Mange har også e-post via en nettside, som for eksempel Google sin gmail.com eller outlook.com—nettsideversjonen av Microsoft sin e-postklient.

Faktaboks

Etymologi: av engelsk electronic mail, ‘elektronisk post’
Også kjent som: e-mail

En e-post kan ha vedlegg, som er egne dokumenter, musikkfiler, bilder eller data av annet format enn lesbar tekst. En mottaker av en e-post må ha en e-postadresse godkjent hos leverandøren av e-posttjenesten. En e-postadresse er bygd opp av et navn, en alfakrøll (@), og en henvisning til internettadressen til e-postleverandøren administrerer. For eksempel: navn@eksempel.no.

Protokoller

E-post overføringer foregår etter faste dataprotokoller som spesifiserer på hvilken måte datamaskinene skal kommunisere med hverandre. De mest brukte er SMTP (Simple Mail Transfer Protocol) som beskriver hvordan forsendelse av e-post skal finne sted. For å få sendt post over internett må man vanligvis spesifisere en SMTP-tjener, som er den maskinen som sørger for at utgående post blir levert mottaker.

For å motta posten benytter man ofte protokollene POP3 (Post Office Protocol 3) eller IMAP (Internet Message Access Protocol). En e-postleser benytter disse standardene for å lese posten fra den tjener-maskinen som har mottatt meldingen på vegne av brukeren.

Søppelpost og virus

Mange benytter seg av automatisk utsendelse av e-post i reklameøyemed. Dersom denne informasjonen er uønsket av mottakeren, kalles e-posten for søppelpost eller spam (engelsk 'dårlig svinekjøtt på boks'). For å sortere ut hva som er søppelpost brukes et spamfilter. Dette er et program som forsøker å automatisk filtrere ut søppelpost for brukeren.

Spredninger av datavirus foregår ofte gjennom e-post, og de fleste e-postlesere har derfor et antivirusprogram som skal sørge for at maskinen ikke blir infisert når brukeren sender eller mottar post. Et slikt antivirusprogram beskytter ikke brukeren dersom brukeren selv starter nedlasting av skadevare, eller brukeren velger å sende fra seg informasjon som kan misbrukes (som passord eller lignende).

Historikk

Med datamaskinene fulgte diverse systemer for meldingsformidling, først brukt internt i desentrale virksomheter (luftfart, banker, forsvar). Fra 1968 leverte General Electric Information System Co (GEISCO) en kommersiell allmenn og global e-posttjeneste også til Norge, der brukerne via telefonnettet kunne kople seg opp med modem til en lokal formidlingssentral utplassert i Oslo. Gjennom 1970-årene oppstod en rekke kommersielle datanett som omfattet moderne former for e-posttjenester (Tymnet, EDS, Telenet, med flere). Samtidig ble det utviklet datanett innenfor forskningsmiljøer, som også tilbød e-postfunksjoner. Løsningen valgt hos det amerikanske ARPA-nettet er ført videre fra 1980-årene til den ovennevte e-postfunksjonen i internett.

Med etableringen av det digitale mobiltelefonnettet GSM i 1990-årene fulgte den meget populære funksjonen SMS ('Short Message Service') direkte mellom de personlige mobilapparatene. Her utnyttes til fremføring av meldingene overskuddskapasitet i det interne systemet som nyttes til kontroll-signaleringen for mobilsamtalene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Internett

Harald Øverby

Professor, Handelshøyskolen BI