Gustav 2. Adolf

Gustav Adolf trådte så inn i trettiårskrigen på protestantenes side. Tidligere har det vært lagt vekt på religiøse motiver for deltakelse i krigen, men det var vel så mye økonomiske, politiske og dynastiske årsaker til krigseventyret. I 1621 inntok Gustav Adolf Riga, og i slaget ved Wallhof i 1626 beseiret den nyorganiserte svenske hæren det tidligere så overlegne polske rytteriet. Fra 1626 behersket han områdene rundt Wisła og kunne ved hjelp av de store tollinntekter derfra finansiere de prøyssiske felttogene i perioden 1626–1629, da våpenhvile ble inngått i Altmark.

Etter at Danmark tapte sitt tyske felttog og Albrecht von Wallenstein besatte store deler av Nord-Tyskland, besluttet Gustav å gripe inn i kampen mellom de protestantiske og katolske fyrstene i Det tysk-romerske riket. I 1630 sendte han svenske tropper til Pommern. I slaget ved Breitenfeld i 1631 beseiret han de keiserlige styrkene under ledelse av Johann von Tilly, inntok deretter Würzburg, Frankfurt og Mainz, og senere også München.

Gustav Adolf hadde i begynnelsen av 1632 en maktposisjon som ingen annen svensk konge har hatt. Han hadde nå planer om å slå sammen alle protestantiske stater i Tyskland til et permanent forbund ledet av Sverige. De keiserlige troppene under Wallenstein klarte imidlertid å samle seg til motangrep. I slaget ved Lützen 6. november 1632 seiret svenskene, men kongen falt da han ledet et motangrep av Smålands ryttere. De svenske troppene under fremragende feltherrer som Johan Banér og Lennart Torstensson fortsatte i de følgende årene den svenske seiersmarsjen i Tyskland, og freden i Westfalen i 1648 befestet at Sverige var blitt en stormakt i Europa.

Gustav 2. Adolf utviklet banebrytende militære organiseringer, systemer og taktikker, som la grunnlaget for utviklingen av europeisk krigføring.

Han utnyttet musketten fullt ut ved å bruke linjeformasjoner hvor fremste rekke avfyrer første salve for så å bli avløst av at en ny rekke trer fram og skyter andre salve. Muskett-soldatene var beskyttet av en tett rekke infanterister med piker (spydliknende våpen). Kavaleriet var i hans tid noe faset ut grunnet dets ineffektivitet mot pikene. Gustav Adolf utrustet sine kavalerister med både pistol og sverd slik at de kunne fortsette et angrep selv etter å ha avfyrt skudd, og brukte dette hyppig for å utnytte svake ledd i fiendens linjer. Han delte også opp bataljonene i grupper på færre menn for å skape bedre mobilitet. Ofte ble en stor del av armeen stilt opp bak frontlinjen for så å raskt bli flyttet til et punkt hvor fienden angrep.

Svenskekongen beviste at lettere, men mobilt artilleri var vesentlig for å få et overtak over fienden, noe som ble kopiert av hans motstandere siden. Viktigheten av nyskapningen ble bevist i slaget ved Breitenfeld (1631), hvor kongen ledet svenskene til seier etter å ha manøvrert kanonene.

Gustav Adolf var fryktet for sin nådeløse krigføring og personlige deltakelse på slagmarken, noe som også gav han kallenavnet Løven fra Norden (svensk: Lejonet från Norden). I 1633 ble han av den Svenske Riksdagen erklært Gustav Adolf den Store. I tillegg til posisjonen i hjemlandet har Gustav Adolf også vært sett på som en helt i den protestantiske del av Tyskland, og tilsvarende som en tyrann blant enkelte katolikker.