Gullbarbie – Store norske leksikon

Gullbarbie er prisen som går til de som er best på å få ungdom til å føle seg verst.

Gullbarbiedukken

Av Press.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Gullbarbie er en kampanje startet av Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press som en motvekt til reklamepress og usunne skjønnhetsidealer innen markedsføring. Prisen deles ut hver høst til den aktøren som «er best på å få ungdom til å føle seg verst». Vinneren kåres etter en avstemning blant ungdom og får en gullfarget Barbie-dukke.

I 2020 ble det nominert 9500 aktører til prisen.

Vinnere

2025: Gutta Sprut for innholdet sitt i sosiale medier. Gutta sprut er et aksjeselskap som eies av flere kjente norske influensere, blant andre Oskar Westerlin og Baris Brevik. Selskapet har en youtubekanal med formål å produsere medieinnhold for det norske markedet. De er anklaget for homohat, for ytringer som er negative mot skeive, for nedverdigende ytringer om kvinner og for et overdrevent bruk av penger og alkohol.
2024: Motegiganten Shein for måten de brukte influensere og sosiale medier til å skape kjøpe- og klespress blant unge. Det ble også trukket frem i begrunnelsen at fast fashion-selskapet har stor innflytelse på hvor tilgjengelig og synlig trender er for et ungt publikum.
2023: Ex on the Beach Norge fordi juryen mente de spilte på barn og unges usikkerhet og skapte sexpress, og fordi de som en stor aktør bidro til det seksualiserte mediebildet.
2022: Det italienske klesmerket Brandy Melville fordi det kun hadde klær i 'onesize'-størrelse, én størrelse som kun passer til en slank kropp.
2021: Sophie Elise AS på grunn av fokus på seksualisering og kropp, spesielt gitt den påvirkningskraften influenserbedriften har på barn og unge.
2020: Blogg.no på grunn av manglende retningslinjer og fordi barn og unge ble utsatt for markedsføring av kosmetiske inngrep gjennom bruk av rollemodeller. I tillegg mente Press at blogginnlegg og kommersielt samarbeid ofte var dårlig merket og lite skilt fra hverandre.
2019: Victoria's Secret for andre gang. Juryen trakk fram i sin begrunnelse at direktøren selv har sagt at transpersoner og «tjukke» personer ikke er velkomne i deres moteshow. I tillegg omtalte juryen Victoria's Secrets syn på kjønn som gammeldags og skjønnhetsidealene som ensidige og utestengende for mangfoldet i samfunnet.
2018: Bik Bok for sin fremstilling av det Press omtalte som svært ensidige idealer for å selge klær til unge jenter. Reklamene rettet seg mot en ung målgruppe og idealene ble også gjenspeilet i klesstørrelsene.
2017: Nettavisen med sine kjønnsdelte undersider Side2 og Side3.
2016: Dagbladet for forsider som juryen mente ofte var preget av ensidige idealer, seksualisering, gamle kjønnsroller, kvinner som illustrasjon for irrelevante saker og et stort fokus på vekt og slanking.
2015: Elevkalenderen, som deles ut ved skolestart, på grunn av store mengder reklame.
2014: Russedress for seksualisering av russetiden.
2013: Victoria's Secret for idoliseringen av syltynne supermodeller i kampanjen «Not a body for everybody».
2012: Jack & Jones for seksuelt innhold og kvinnetrakassering i kampanjen «Fitness Club».
2011: Diesel for kampanjen «Sex Sells».

Les mer i Store norske leksikon

Press

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Personer, priser og organisasjoner i markedsføring

Roger Pihl