Grete Waitz

Grete Andersen vokste opp i Oslo. Allerede som barn var hun aktiv, og ingen kunne slå henne i løpeleker. Hun begynte med organisert løpetrening da hun var 13 år gammel. Begge brødrene var medlemmer i Tjalve, men denne klubben tok den gang ikke inn kvinner, og hun måtte finne seg en annen klubb. Waitz valgte Sportsklubben Vidar, og her trivdes hun godt. I 1975 giftet hun seg med Jack Nilsen, som hun trente sammen med i SK Vidar. Begge tok etternavnet Waitz. Jack Waitz var selv en god løper og bidro sterkt i treningsarbeidet til Grete. Hun var utdannet lærer og arbeidet i skolen ved siden av løpingen helt frem til begynnelsen av 1980-årene.

Grete Waitz ble en av frontfigurene for mosjonsbevegelsen verden over i 1970- og 1980-årene. I Norge var hun i 1984 med å starte Grete Waitz-løpet. Målsettingen for løpet var å skape en arena for kvinner som ville mosjonere.

Løpet ble en suksess, og i en periode var dette verdens største mosjonsløp for kvinner. Løpet samlet damer og jenter i alle aldre, og fra hele landet. Slik ble Grete Waitz-løpet et nytt samlingspunkt, der kvinner kunne møtes rundt en felles aktivitet.

Løpet slet imidlertid etter hvert med en ukultur knyttet til festing og alkohol. Og etter en bussulykke i 2003 ble løpet avviklet i sin opprinnelige form.

Grete Waitz hadde opplevd å miste flere nærstående personer på grunn av kreft, og hun hadde alltid vært opptatt av koblingen mellom idrett og helse. Men da hun selv fikk diagnosen kreft i 2005, fikk hennes engasjement for trening og en sunn livsstil en ny dimensjon. Waitz døde av sykdommen i 2011.

I 2007 startet Grete Waitz og Helle Aanesen stiftelsen Aktiv mot kreft. Stiftelsens målsetting var å få mosjon inn som en del av kreftbehandlingen. Med Waitz som frontfigur fikk stiftelsens arbeid raskt gjennomslag.

Stiftelsen er nå også etablert internasjonalt, og har et stort nettverk av støttespillere og økonomiske bidragsytere. Helt fra starten har de blant annet hatt et samarbeid med både New York Marathon og Oslo Maraton. I Oslo Maraton hedres Waitz og Aktiv mot kreft spesielt gjennom distansen «10 for Grete».

Grete Waitz ble tildelt Morgenbladets gullmedalje i 1977, Sportsjournalistenes statuett i 1975, 1977, 1979 og 1983 og Fearnleys olympiske ærespris i 1984. Hun fikk Årets hederspris på Idrettsgallaen i 2008.

Hun mottok også en rekke utenlandske utmerkelser, blant annet ble hun kåret til Nordens beste idrettsutøver i 1983 og til verdens beste kvinnelige løper i moderne tid av det amerikanske fagbladet Runner's World i 1991.

En statue av henne (utført av Nils Aas) ble i 1984 avduket ved Bislett stadion i Oslo. Den står på nordsiden av stadion ved Martinus Lørdahls plass. I 2016 ble plassen foran den sydlige porten («maratonporten») til Bislett stadion omdøpt til Grete Waitz' plass.

Et frimerke med bilde av Waitz, der hun løper over mål som verdensmester i 1983, ble utgitt i 1997.

Grete Waitz ble i 2008 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin betydning som rollemodell for gleden og nytten av idrett og fysisk trening, særlig for kvinner i alle aldre og livssituasjoner, og for sitt arbeid innen kampen mot kreft.

Grete Waitz var medforfatter av biografien World Class, og hun ga ut og bidro i flere bøker og videoer om trening og kosthold.

• Willi S. Railo, Sigmund B. Strømme og Grete Waitz: Stress ned, kom i form, 1981
• Opp! (bok og video), Drammen 1984
• Running great, 1985
• Gloria Averbuch & Grete Waitz: World Class, 1986
• Aktivitetslære i kroppsøving, 1993
• Aktivitetslære, 1995
• Kristen Damsgaard, Johan Kaggestad og Grete Waitz: Treningsveiledning for kvinner i alle aldre med Grete Waitz-løpet, 1996
• Grete Waitz & Gloria Averbuch: Sprek og glad : Mer energi i en travel hverdag, Stavanger 1998

• Grete Waitz i Norsk biografisk leksikon
• Verdensrekorder og norske rekorder i friidrett
• friidrett

• IAAF: Utøverprofil Grete Waitz
• Oslo Maraton: Historien om «10 for Grete»
• Stiftelsen Aktiv mot kreft