Forsvarssamarbeidet i GCC, organisert i den felles innsatsstyrken Peninsula Shield Force, har sin bakgrunn i hendelser som går tilbake flere tiår før Golfrådet ble opprettet. De konservative monarkiene ved Persiabukta har tradisjonelt hatt flere sikkerhetsutfordringer som langt på vei har vært sammenfallende. Disse var tidlig knyttet til framveksten av radikal panarabisme støttet av Egypt under president Gamal Abdel Nasser. Denne intervenerte blant annet militært i Jemen, mens Saudi-Arabia støttet den annen part i Jemens borgerkrig på 1960-tallet. Revolusjonen som i 1958 gjorde slutt på monarkiet i Irak var en annen del av denne politiske utviklingen, sammen med frykt for økt innflytelse fra Sovjetunionen under Den kalde krigen.
Revolusjonen i Iran i 1979 bidro til en endret politisk situasjon, og førte til krigen mellom Irak og Iran fra 1980. Radikal islamisme har dertil vokst fram som en trussel, og terrornettverk som al-Qaida har delvis utspring i – og finansieres – fra kilder i Golfen, men er samtidig blitt en trussel mot stabiliteten i så vel enkeltland som regionen. Motsetninger i regionen mellom de to dominerende retningene innen islam, sunni og sjia, spiller også inn. Disse utviklingstrekkene generelt, og den første Golfkrigen spesielt, førte til opprettelsen av GCC – og at samarbeidet i rådet tidlig fikk sikkerhet som et hovedområde.
Allerede i 1982 besluttet Golfrådet å opprette en felles militær styrke, Peninsula Shield Force (PSF), som senere er gjort til en hurtig innsatsstyrke som har forsvar mot både ytre og indre trusler som oppgave. Denne ble opprettet i 1984, og består av rundt 40 000 soldater. Iraks invasjon av medlemslandet Kuwait i 1990 førte til en forsterking av den felles forsvarsstyrken, og til at rådets sikkerhetssamarbeid ble utvidet, inkludert tiltak mot kriminalitet og terrorisme, smugling og grensekontroll.
Som ledd i kampen mot terrorisme inngikk medlemslandene i 2004 en avtale om utveksling av etterretningsinformasjon. Flere av GCC-landene har deltatt i de militære operasjonene i Libya og mot Den islamske stat (IS) over Irak og Syria.
GCC-landene inngikk i 2000 en pakt basert på prinsippet om kollektiv, gjensidig sikkerhet – hvor et angrep på ett land anses som et angrep på alle, tilsvarende grunnprinsippet for NATO. Grupperingen har opprettet en felles forsvarsråd (Joint Defence Council), og besluttet i 2013 å etablere en felleskommando for en stående styrke på 100 000 soldater, med base i Riyadh – med Saudi-Arabia som største troppbidragsyter. I 2014 ble det inngått avtale om å etablere en felles maritim styrke basert i Bahrain, og en felles politistyrke (GCC–POL) med hovedkvarter i De forente arabiske emirater.
Det sikkerhetspolitiske og militære samarbeidet innen GCC har fått stadig større vekt siden den andre Golfkrigen, og de enkelte stater har i vesentlig grad forsterket sine militære forsvar – og i tillegg styrket det regionale sikkerhetssamarbeidet. Like fullt har de enkelte medlemsland valgt å knytte seg – politisk, økonomisk og militært – tett til USA, blant annet gjennom bilaterale avtaler, som en garantist for sin sikkerhet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.