Egersunds Fayancefabrik

I november 1846 undertegnet Johan Feyer og handelshuset J.A. Köhler & Co. en kontrakt for å sette i gang et potteri i Egersund. Allerede samme måned begynte arbeidet med å sette opp fabrikken, etter engelsk mønster. Produksjonen ved Egersund Potteri startet i 1847. De første årene ble det fremstilt enklere pottemakervarer.

Etter en lang arbeidsstans i 1849 trakk J.A. Köhler & Co. seg ut av samarbeidet. Feyer overtok anlegget og alle eiendommene. Samtidig fikk J.A. Köhler & Co. en pant på over 7000 speciedaler i potteriet. I 1867 åpnet dørene til den nye fajansefabrikken. Feyer brukte svenske læremestere i den nye produksjonen.

I 1876 ble fabrikken slått konkurs, og året etter ble den overdratt til en gruppe interessenter. Fabrikken forandret navn til Egersunds Fayancefabrik, og i 1883 ble den omdannet til aksjeselskap. De nye eierne ønsket å styrke bedriftens posisjon og ta opp kampen mot importert steintøy. De ansatte agenter i Trondheim, Tromsø og Stavanger. Senere etablerte de utsalg i Christiania, Bergen og Göteborg.

Etter omlegningen av produksjonen fikk utsmykningen av godset en større betydning. Til å begynne med importerte Egersund ferdige overføringstrykk fra England, og «Willow-mønsteret» var blant de første. I 1868 tegnet den svenske gravøren Carl Lundgren det første egenproduserte mønstret for fabrikken. Det fikk navnet Eidsvoll. Populære var også portretter av europeiske kongeligheter.

Adolph Tidemands illustrasjoner ble flittig kopiert, blant annet fra boken Norsk bondeliv, som ble publisert i 1861.

Egersunds Fayancefabrik fikk et stort kunstnerisk løft på Bergensutstillingen i 1898. Fabrikken stilte ut arbeider av Andreas Ollestad. Han laget keramikk i organisk art nouveau. De var inspirert av japanske og franske former, med malte og rennende glasurer i duse farger. Fabrikken skjønte å ta vare på prestisjen som lå i suksessen, og fajansearbeiderne ved fabrikken fikk reisebidrag for å besøke utstillingen.

Fabrikken brant 1905, men ble gjenoppbygd 1907 med større kapasitet og elektrisk drift.

I tiden fra 1900 til 1914 engasjerte Egersund en rekke av samtidens kunstnere og kunsthåndverkere. Kitty Kielland tegnet mønstret Bekkeblom, som ble brukt på flere serviser. Jacob Sømme tegnet den klassiske alkemuggen i 1910 og det samme året dekoren Småpiker. Oluf Wold-Torne og Andres Schneider stod bak flere gode dekorer omkring 1910–1915. Andreas Ollestads elev Jacob Bjorheim ble etter hvert en viktig kunstnerisk kilde for fabrikken. Han formga Perlehøne i 1912, dekorert av Schneider.

Etter første verdenskrig gikk Egersunds Fayancefabrik inn i en ekspansiv periode. I anledning Foreningen Brukskunst sin utstilling Norsk Keramikk i 1918 fikk Egersund berettiget positiv kritikk, mens Porsgrunds Porselænsfabrik fikk det motsatte. Det må ha vært motiverende for Egersund.

I mellomkrigstiden produserte Egersund enkle serviser med dekorer i funksjonalismens tegn. Samtidig laget man rikelig med håndmalte bruksting med blomster- og dyredekor. Kunstnerisk leder Theodor Friestad sto bak mange modeller, mens Thorbjørn Feyling og Anker Olsen tegnet populære dekorer. Ragnar Grimsrud var på fabrikken i underkant av to år på 1930-tallet. Et av hans fremste bidrag var serviset Åsa.

I 1950 ble det foretatt store utvidelser. Arbeidsstokken nærmet seg 500. Kaare Blokk Johansen var en av firmaets mest kjente formgivere. Hans design ble utstyrt med dekor av blant andre Ingrid Marcussen og Unni Johnsen. Sistnevnte stod bak den populære Solsikke-dekoren.

I 1967 gikk fabrikken sammen med Porsgrunds Porselænsfabrik, og flere av Porsgrunds designere tegnet serviser for det nye firmaet. Eystein Sandnes laget et servise der Grete Rønning laget dekor. Et prestisjeprosjekt var Tias Eckhoffs servise i korulen, som dessverre ble skrinlagt rett før det skulle komme i produksjon.

Fra 1975 til 1977 var eieren finske Arabia. I 1978 overtok den svenske keramikkprodusenten Upsala–Ekeby Egersund. Deres søskenbedrift Gefle Porslinsfabrik dekorerte og glaserte for en kort periode Egersunds rågods. I 1979 ble firmaet lagt ned.

Den gamle fabrikkbygningen har senere blitt gjort om til kjøpesenter.

• steingods
• keramikk
• porselen

• Egersund Fayancemuseum
• Egersunds Fayancefabriks Co. produktkatalog 1937

• Lorentzen, Olaf og Thor B. Kielland (red.) (1947). A/S Egersunds Fayancefabriks Co. 1847-1947, Egersunds Fayancefabriks direksjon/Dreyer Grafiske Anstalt
• Gundersen, Tønnes H. (2011). Egersunds Fayancefabrik, Egersund Fayancemuseum
• Gaustad, Randi (1980). Gammelt norsk stentøy, C. Huitfeldt Forlag
• Gyllenhammar, Tord och Björn Holm (2008). Gefle Porslinsfabrik: Vardagsporslin med färgglädje och stil, Albinsson & Sjöbergs Bokförlag