De lappiske stedsnavn (publikasjoner av Just Qvigstad)

De viktigste samlingene av samiske stedsnavn er Just Qvigstads samlinger av samiske stedsnavn i Nordland, Troms og Finnmark. I perioden 1935–1938 ga Qvigstad ut de to bøkene De lappiske stedsnavn i Troms fylke og De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker. I 1944 ga han i tillegg ut en liste over naturbenevnelser brukt i samisk stedsnavn i boka De lappiske appellative stedsnavn.

Qvigstad arbeidet blant annet som konsulent for Statens kartverk med ansvar for samiske stedsnavn i perioden 1894–1910. Utgivelsen av gradteigskart med målestokken 1:100 000 starta i 1893, og disse kartene gjorde det mulig å samle inn samiske stedsnavn systematisk.

I boka De lappiske stedsnavn i Troms fylke skriver Qvigstad at han av praktiske grunner også har tatt med området nord for Ofotfjorden, som egentlig ligger i Nordland fylke. Qvigstad nevner at han i arbeidet med boka har hatt nytte av stedsnavnregisteret i Renbetekommissionens af 1913 Handlingar. I innledninga skriver han om de samiske dialektene i Troms.

Om de samiske stedsnavnene i Finnmark viser Qvigstad til sitt eget innsamlingsarbeid og at han også har fått nyttig hjelp av Hans J. Henriksen fra Polmak. Qvigstad viser til tilleggsbind om navn i Finnmark i serien Norske gaardnavne. Dette tilleggsbindet blei bearbeidet av Qvigstad og Magnus Olsen. Qvigstad skriver at han derfor ikke har prioritert navn på jordeiendommer i sin egen bok.

For lokaliteter som bare hadde et samisk navn, oversatte Norges geografiske oppmåling lenge de samiske navnene til norsk på kart. Den norske oversettelsen blei satt først, med det samiske navnet i parentes. Qvigstad skriver at man derfor ikke kan vite om det norske navnet er laget av NGO eller om det er et «ekte og kjent navn av befolkningen på stedet».

I innledninga til De lappiske appellative stedsnavn skriver Qvigstad at han har tatt med både grunnord, avledninger og sammensatte naturbenevnelser fra flere samiske språk. Innledninga inneholder en oversikt over avledningssuffikser og lister over stedsbetegnelser innlånt fra nordisk og finsk. Som kilder oppgir han ordbøker, egne opptegnelser og Itkonens arbeider i Finland. Boka inneholder lite materiale fra Kolahalvøya.