Dalai Lama – Store norske leksikon

Maleri av den tredje Dalai Lama, Sonam Gyatso (1543–1588), og noen av hans følgere. De fire store hendene i bildet er antakelig en henvisning til Avalokiteshvara som i Tibet blir ansett som folkets stamfar og landets spesielle beskytter, og inkarneres i Dalai Lama.

Den tredje Dalai Lama

Av Ukjent/Wellcome Collection.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Dalai Lama mottok Nobels fredspris i 1989 for sitt arbeid for fred. Her mottar han Nobelmedaljongen og diplomet fra Nobelkomiteens formann, Egil Aarvik.

Nobelprisutdelingen 1989

Av Eystein Hanssen/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Dalai Lama er den høyeste geistlige tittelen i den største av de tibetanske buddhistiske retningene, Gelug-skolen, og dermed Tibets åndelige overhode. Tenzin Gyatso er den 14. og nåværende Dalai Lama.

Faktaboks

Uttale: dˈalai lˈama
Etymologi: mongolsk ‘Den oseanlignende lama’

Dalai Lama står i sentrum for tibetanernes religiøse liv. Han betraktes som en manifestasjon av Tibets spesielle skytsguddom, bodhisattvaen Avalokiteshvara.

Som munk er Dalai Lama forpliktet til sølibat. Dalai Lama-tittelen, og dermed stillingen som Gelug-skolens overhode, går ikke i arv i familien og videreføres heller ikke gjennom valg, som for eksempel paven. Ved en Dalai Lamas død tenkes Dalai Lama/Avalokiteshvara å manifestere seg på nytt i et nyfødt barn som oppdages på grunnlag av profetier og jærtegn, ofte etter flere års leting. Barnet blir så utsatt for ulike prøver – blant annet må det kunne gjenkjenne sin forgjengers private eiendeler blant flere tilsynelatende like gjenstander.

Selv om Dalai Lama er det mest kjente eksempelet på tibetansk overføring av autoritet gjennom reinkarnasjon, er systemet med reinkarnerende lamaer (tulku) eldre. Det oppstod først med den tredje Karmapa, overhodet for Karma-Kagyu-skolen. Det finnes i dag tusenvis av reinkarnernede lamaer i den tibetanske tradisjonen.

Historikk

I 1578 ble tittelen Dalai Lama gitt til Sonam Gyatso, den daværende lederen av Gelug-skolen, av den mongolske fyrsten Altan Khan. Sonam Gyatso ble senere ansett for å være den tredje Dalai Lama, fordi hans to forgjengere, Gendun Druba (1391–1474) og Gendun Gyatso (1476–1542), ble gitt tittelen etter sin levetid. Den femte Dalai Lama, Ngawang Lobsang Gyatso (1617–1682), ble i 1642 overhode for den tibetanske staten og lot Potalaslottet oppføre utenfor hovedstaden Lhasa. Den 13. Dalai Lama, Thubten Gyatso (1876–1933), brøt i 1912 alle bånd med Kina etter keiserhusets fall, og Tibet bevarte dets uavhengighet frem til den kinesiske okkupasjonen av landet i 1950 (se Tibets historie). Siden 2011 innebærer Dalai Lama-embetet ikke noen offisiell politisk makt i Tibet.

Den nåværende Dalai Lama

Da den 13. Dalai Lama døde i 1933, ble det gjennomført et rituale som ble tolket å vise at Dalai Lama kom til å gjenfødes i nærheten av Kumbum-klosteret i Amdo-provinsen. Da man så søkte etter mulige kandidater i dette området, oppdaget man den unge gutten Lhamo Tondrup (født 1935). Etter en rekke ulike tester og ritualer ble Lhamo Tondrup anerkjent som den 14. og nåværende Dala i Lama og tok navnet Tenzin Gyatso.

Dalai Lama ble satt under stadig sterkere kinesisk press og måtte flykte fra Tibets hovedstad Lhasa i mars 1959. Han nådde India etter en dramatisk flukt og fikk politisk asyl. Senere har han levd i den lille fjellbyen Dharamsala i den indiske delstaten Himachal Pradesh.

Den tibetanske eksilregjeringen han opprettet i India, er ikke blitt anerkjent politisk, men den har klart å holde tibetansk religion og kultur levende blant rundt 150 000 flyktninger, og Dalai Lamas autoritet er urokket. Han har siden 1970-årene besøkt store deler av verden og har engasjert seg sterkt som talsmann for verdensfred og en buddhistisk humanisme med vekt på individets rett til et verdig liv. For dette fikk han Nobels fredspris i 1989.

Dalai Lama gikk i mai 2011 av som Tibets politiske leder i eksil, da han ratifiserte en lovendring som overførte den politiske makten til den demokratisk valgte statsministeren for den tibetanske eksilregjeringen. Dalai Lama-embetet innebærer derfor ikke lenger noen offisiell politisk makt i Tibet i eksil.

Liste over Dalai Lamaer

Gendun Drup (1391–1474)
Gendun Gyatso (1475–1542)
Sonam Gyatso (1543–1588)
Yonten Gyatso (1589–1617)
Lobsang Gyatso (1617–1682)
Tsangyang Gyatso (1683–1706)
Kelzang Gyatso (1707–1757)
Jamphel Gyatso (1758–1804)
Lungtok Gyatso (1805–1815)
Tsultrim Gyatso (1816–1837)
Khedrup Gyatso (1838–1856)
Trinley Gyatso (1857–1875)
Thubten Gyatso (1876–1933)
Tenzin Gyatso (født 1935)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Abrams, Irwin: The Nobel Peace Prize [...], centennial ed., 2001
Bornstein, Anna C.: Dalai Lama og den buddhistiske veien, 1989, isbn 82-7384-253-3
Dalai Lama: Om fred, 1988, isbn 82-09-10526-4
Dalai Lama: Mitt liv og mitt folk, 1989 (1. norske utg. 1962), isbn 82-02-12423-9
Dalai Lama: Frihet i eksil: selvbiografi, 1990, isbn 82-02-12434-4
Dalai Lama: Det gode hjerte: en buddhistisk synsvinkel på Jesu lære, 2000, isbn 82-91614-07-5
Dalai Lama: Tanker for et nytt årtusen, 2000, isbn 82-7350-528-6
Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001, isbn 82-02-17023-0

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Buddhisme

Jens Wilhelm Borgland

Førsteamanuensis i religionshistorie, Uppsala universitet