Cort Adeler

Hans far, Søren eller Sivert Jensen, var fogd i Vembe skipreide (Skiptvet og Spydeberg) i 1605–1613, byfogd i Skien i 1613–1614, forvalter ved Langesund saltverk i 1614–1621 og kjøpmann i Brevik fra 1621 til sin død. Cort Adeler ble født i Brevik i 1622, og moren Dorthe levde ennå der i 1656.

Adeler reiste til Hoorn i Nederland i 15-årsalderen for å lære navigasjon og matematikk, og kort tid etter ble han opptatt som sjøkadett i den nederlandske marinen. I årene 1640–1645 var han konstabel på et armert nederlandsk handelsskip som seilte på Middelhavet, og som i en periode var befraktet av republikken Venezia. I 1645 ble han kaptein på skipet. I 1646 besøkte han slekten i Norge og inngikk deretter sitt første ekteskap i Hoorn.

Omkring 1648 gikk Adeler i veneziansk tjeneste og deltok i en årrekke i krigen mot osmanene (tyrkerne). Han viste seg som en fremragende sjømann og kriger, og gjentatte ganger ble hans skip utsett til flaggskip for de venezianske admiralene. Han ble tildelt belønninger og hedersbevisninger etter flere av sjøslagene han deltok i, og i 1659 ble han utnevnt til ridder av St. Markus-ordenen.

Som skipssjef utviste han stort personlig mot i kamp. I et slag som stod mellom Dardanellene og Tenedos i 1657 entret han med sverdet i hånd et større tyrkisk flaggskip og erobret en standart, ble farlig såret av to sabelhugg i hodet og ett i hånden, mens et pilskudd gjennomboret ham fra den ene siden til den andre. I det samme slaget falt en bror som han hadde med seg i tjenesten. Ved Tenedos i 1660 klarte han med to venezianske skip å befri et skip som var angrepet av 38 tyrkiske galeier. Adeler utmerket seg også under flere venezianske angrep på de nyoppførte tyrkiske festningsanlegg ved Dardanellene, og senest da franske og venezianske styrker ble landsatt under vanskelige forhold på Kreta i 1660.

Kort tid etter tok han avskjed fra sin venezianske sjøkrigstjeneste og reiste i 1661 til Nederland, der hans første kone nå var død. Det var ved inngåelsen av sitt andre ekteskap i 1662 at han tok slektsnavnet Adeler. Navnet skal visstnok være dannet av Ørn, som er kjent som slektsnavn i Telemark i samtiden, og kan ha tilhørt morsslekten. Også hans yngre bror, amtmann i Bratsberg Niels Søfrensen (1628–1694), tok dette navnet.

Etter riksadmiral Ove Geddes død i 1660 ønsket Frederik 3. å betro flåtekommandoen til den nederlandske admiralen Michiel de Ruyter, men det lyktes ikke, og isteden ble riksviseadmiral Henrik Bielke utnevnt til riksadmiral. Kongen ville imidlertid ha en flåtesjef med mer internasjonal krigserfaring, og i november 1662 fikk generalløytnant Claus Ahlefeldt i oppdrag å forhandle med Adeler. Disse forhandlingene endte med at Adeler ble utnevnt til dansk-norsk admiralitetsråd og admiral i 1663, og kort tid etter fikk han tittelen generaladmiral. Også Venezia prøvde å reengasjere ham, og i 1665 tilbød Nederland ham et viseadmiralembete.

I slutten av 1663 dro Adeler til Nederland, blant annet for å skaffe nye impulser til byggingen av orlogsskip i Danmark-Norge. I mars 1664 reiste han derfra til Norge, hvor han skrev ut mannskap til marinen. I Bergen ledet han byggingen av en galei etter nederlandsk modell. Flere av orlogsskipene som ble sjøsatt i Adelers tid, ble bygd etter tegninger som han visstnok selv hadde utarbeidet. Det var sterke skip med gode seilegenskaper og lang levetid. Adeler samarbeidet med Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve om å bygge galeier til den norske kystflåten, og dessuten det staselige orlogsskipet «Gyldenløve». Han arbeidet systematisk for å styrke den faglige kompetansen på den dansk-norske orlogsbasen Bremerholm i København, både i håndverk og sjømannsskap. Han rekrutterte nordmenn og dansker fra Nederland og Venezia, og øvde mannskapet på krigsmessige utrustninger og taktiske manøvrer.

I 1666 ble Adeler sendt til Nederland for å få regjeringen der til å utlevere åtte skip som den hadde lovet å stille til rådighet for Danmark-Norge, og foreta innkjøp til flåtens utrustning. Han klarte under store vanskeligheter å gjennomføre disse oppdragene. I 1669 ledet han de problemfylte forhandlingene med Nederland om målingene av rominnholdet på nederlandske skip som hentet trelast fra Norge, det vil si grunnlaget for tollen som skulle betales i Norge, og det førte frem til en tilfredsstillende avtale for den dansk-norske staten.

Ved utbruddet av Den skånske krig (Gyldenløvefeiden) i 1675 fikk Adeler overkommandoen over den utrustede flåten, og tok i august stasjon i Østersjøen. Det kom ikke til noe sammenstøt med den svenske flåten; sterke stormer og sykdom blant mannskapet hemmet begge flåtene. Midt i oktober ble Adeler selv angrepet av epidemien, 2. november måtte han overgi kommandoen, og få dager etter døde han.

Frederik 3. ønsket salthandelen brakt over på dansk-norske hender, og i 1665 ble Adeler meddirektør i et saltkompani. Det fikk ikke tilfredsstillende vilkår, og måtte oppløses i 1667 med betydelige tap. Adeler arbeidet iherdig for å gjenoppta den dansk-norske handelen på Ostindia. I 1668 ble det utrustet en vellykket ekspedisjon, og Det dansk-norske ostindiske kompani ble opprettet i 1670 med Adeler som direktør. Marinen leverte skip, utrustning og mannskap til kompaniets ekspedisjoner.

Adeler ble opptatt i den dansk-norske adelsstand i 1666, og ble utnevnt til hvit ridder (Dannebrogordenen) i 1671. Han bosatte seg i en bygård på Christianshavn ved København, men det var i hjemdistriktet Telemark han skaffet seg et stort gods. I 1666 kjøpte han Gimsøy klostergods med et omfattende sagbruk og enerett til tømmerkjøp i Tinnvassdraget. I 1668 overtok han Gjerpen prostigods, og i 1673 Gjerpen kirkes gods. Men han fikk liten anledning til å skjøtte om sine norske eiendommer, og i 1675 solgte han hele godset til broren Niels. Niels måtte kort tid etter brorens død selge godset tilbake til enken, og deres etterkommere beholdt det til 1800-tallet. Adeler hadde for øvrig trolig hjulpet broren med å skaffe Kragerø bystatus i 1666.

Utnevnelsen av Adeler til øverste leder for den dansk-norske marinen viste seg å være velbegrunnet. Det gode inntrykket han hadde gjort i nederlandsk og veneziansk krigstjeneste ble bekreftet også i den overordnede politiske og administrative virksomheten som han drev. Han kombinerte dyktighet og myndighet med mot og elskverdighet. Han gjorde den dansk-norske flåten til en moderne marine med stor yteevne under krigen i 1675–1679.

• Norge under dansk styre 1537–1814

• Mylius, Peter Benzon (1740): Cort Sivertsøn Adelers mærkværdige Liv og Levnets Beskrivelse, København
• Becker, Tyge Alexander: i Danske Samlinger, bind 5, København 1869–1870, s. 196–207
• Bruun, Christian Walter: Cort Sivertsen Adelaer, København 1871; d.s. i Danske Samlinger, rekke 2, bind 5, København 1876–77, s. 1–23
• Grove, Gerhard Leslie (1907): «Ny Bidrag til Oplysning om Curt Adelaer», i PHT, rekke 5, bind 4, s. 197–235
• Finne-Grønn, Stian Herlovsen (1919): «Fabelen om admiral Cort Adelers hollandske extraktion» i Personalhistorisk tidsskrift (PHT), rekke 7, bind 4, s. 238–242
• Johnsen, Oscar Albert (1923): biografi i NBL1, bind 1
• Holck, Preben (1934): Cort Adeler, København
• Aas, Lars (1943): Cort Adeler: Den norske sjøhelt
• Rian, Øystein (1997): Bratsberg på 1600-tallet: Stat og samfunn i symbiose og konflikt
• Rian, Øystein: biografi i NBL2
• Gjeruldsen, Ole Henrik (2018): Cort Adeler: Sjømann og krigshelt fra 1600-tallet