i oldtiden Hellesponten
tyrkisk Çanakkale Boğazi
Dardanellene er sundet som forbinder Egeerhavet med Marmarahavet og skiller Gallipolihalvøya (Europa) fra Lilleasia.
Dardanellene, som er 65 kilometer langt og 1,3–7,5 kilometer bredt, er en druknet elvedal. En overflatestrøm av brakkvann går sørvestover med en middelhastighet på 0,8 meter per sekund. Den kan på det smaleste nå opp i 2,2 meter per sekund. En undervannsstrøm med salt vann går i motsatt retning.
Dardanellene har gjennom historien hatt stor strategisk betydning som innfallsport til Svartehavet. Siden grekerne anla Bysants ved Bosporus og kolonier ved Svartehavet, har Dardanellene vært en viktig forbindelsesvei for sjøhandelen.
I Hellesponten – det greske navnet på sundet – utkjempet de greske statsforbundene i 405 fvt. peloponneskrigens viktigste sjøslag.
Dardanellenes strategiske og sjøfartsmessige betydning steg med Konstantinopels vekst og handelen med svartehavslandene. Tyrkerne befestet dem straks etter 1453 og oppførte etter hvert en rekke festninger på begge sider.
Ifølge Londonavtalen i 1841 mellom stormaktene og Tyrkia skulle ingen ikke-tyrkiske skip ha adgang til Svartehavet uten Tyrkias tillatelse. Under Krimkrigen i 1855–1856 ble Dardanellene åpnet for den fransk-britiske flåte. Tyrkernes sperring av Dardanellene med Bosporos og Russlands krav om stredenes åpning ble fra midten av 1800-tallet stadig gjenstand for storpolitiske konflikter.
Under første verdenskrig ble det utkjempet harde kamper i Gallipolifelttoget i 1915. Ved freden i Lausanne i 1923 ble det bestemt at Dardanellene ikke skulle befestes, og det ble trukket opp regler for ikke-tyrkiske krigsskips passasje gjennom stredet. Den tyrkiske misnøyen med disse demilitariseringsbestemmelser resulterte i en ny avtale i Montreux i 1936, der Tyrkia fikk full rett til å befeste sundene, men handelsskip skulle ha fri passasje i krig og fred.
I 1945 krevde Sovjetunionen en revisjon av Montreux-avtalen. De ville ha en felles organisasjon av sundenes forsvar, som i realiteten innebar et krav om sovjetiske baser. Tyrkia avslo, med støtte av de vestlige stormakter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.